Herold

Når ordfører og varaordfører skriver i RHA (5. mai) at det store planområdet rundt den planlagte sprengstoffabrikken på Hurum «også gir muligheter», må man nesten spørre: Muligheter for hvem?

For Forsvarsbygg og Chemring Nobel gir det enorme planområdet åpenbart større handlingsrom og flere muligheter til å spre både anlegg og omfattende infrastruktur til vei, vann og energi. Men for mange som bor i området, eller eier eiendom der, betyr det først og fremst usikkerhet om hvor dette skal ende og hva slags lokalsamfunn vi skal bo i framover.

Usikkerhet om hva som kan komme av inngrep, restriksjoner og sikkerhetssoner. Usikkerhet om framtidig bruk av skog, vann, veier og friluftsområder. Og usikkerhet om hvor stort dette prosjektet egentlig kan bli over tid.

Jeg har ikke sett noen av de politikerne i Asker som har uttrykt seg positiv til dette prosjektet si et eneste ord om hvor grensen for hvor omfattende dette kan bli går. Det er etter min mening uansvarlig å støtte et prosjekt av denne størrelsen uten samtidig å si noe om hvor grensen for støtten går.

Planområdet som nå er presentert er over tre ganger større enn det vi i utgangspunktet fikk presentert og syntes var enormt – fra et område tilsvarende 600 fotballbaner til 2000 fotballbaner. Nå begynner vi å se hva prosjektet i sin helhet faktisk betyr – og hva ulike løsninger for vei, vannforsyning, kraftlinjer, rørledninger, kaianlegg og sikkerhetssoner kan føre til. Det betyr at konsekvensene sannsynligvis går langt utover det området der selve produksjonen skal ligge.

Bli med i debatten selv: Skriv Ditt innlegg eller se hva andre mener om ulike temaer her: Debatt

At det som omtales som Europas største sprengstoffabrikk nærmest sømløst skal gli inn i Hurumskogen, framstår som helt usannsynlig.

I stedet for å være ærlige om at dette vil forandre stedet vi bor permanent, velger våre fremste folkevalgte å redusere dette til et teknisk språk om «fleksibilitet» og «muligheter». Igjen, for hvem? Realiteten er at dette helt konkret handler om store inngrep i folks eiendommer, nærmiljø og natur. At staten og kommunen ønsker å bruke sine eiendommer til sprengstoffproduksjon, får stå for deres regning. Imidlertid innebærer det planområdet som nå foreligger at også privatpersoner som aldri har blitt spurt skal bruke sine eiendommer til dette. Da er det ganske oppsiktsvekkende at våre fremste folkevalgte velger å omtale dette overfor innbyggerne som «muligheter» og «fleksibilitet».

Jeg reagerer på at ordfører og varaordfører nå sier at kommunen skal «stille krav» i høringsfasen. Er ikke de kravene de lister opp i innlegget allerede stilt? Ble ikke disse stilt da man var i en posisjon hvor man kunne velge å enten uttrykke seg positiv eller negativ til prosjektet i sin helhet? Har man ikke brukt sine forhandlingskort i det hele tatt? Eller er de kortene brukt til helt andre ting?

Uansett hvordan politisk ledelse i kommunen prøver å framstille dette, så har kommunen allerede gjort sitt viktigste valg. Dere har støttet prosjektet, gått inn i samarbeid om prosessen og bedt om statlig reguleringsplan. Og alt dette uten at det er gjort tydelig for innbyggerne hvor kommunens egne grenser for støtten til dette enorme prosjektet faktisk går.