Herold

I Hole kjøper private opp aktuelle utbyggingsarealer og framstår som eiendomsutviklere.

De private aktørene utarbeider planprogrammer, lager reguleringsplaner, organiserer høringer, lager utbyggingsplaner og planer for uteområder. For så til slutt å bygge, ferdigstille uteområder, digitalisere, markedsføre og selge tilbudene.

Vi står overfor et tilbudsstyrt markedssystem (investering) og ikke et organisk behovsbasert system (tilhørighet).

Kommunevalget som ledd i et levende lokaldemokrati

Før valget skal partiene i Hole bestemme sitt program, sin valgliste, sin ordførerkandidat og sin plan for valgkampen. I den perioden klargjør partiene sine ambisjoner, søker kontakt med sine velgere og ruster seg til kommunevalg.

Her er det viktig at vi som allerede bor i Hole er tydelige på hva vi ønsker å identifisere oss med – «Hole bygda», «Hole som drabantbyen til Oslo» eller «Kommunereform».

«Hole bygda», her har Gudmund Bakke i seks bygdebøker fortalt oss hvordan «Bygda og folket» har vokst fram organisk. Skal vi fortsatt fortrinnsvis basere oss på «bygdas» ambisjoner.Videreutvikle Hole som en selvstyrt kommune preget av en dynamisk vekselvirkning mellom innbyggernes behov og ønsker.

«Hole som drabantby» innebærer at veksten i utgangspunktet ikke blir fremmet av bygdas behov eller innbyggernes interesser, men av statens forventninger. Forventningersom overstyrer kommunens egne ambisjonerog avsporer markedskreftene fra deres oppgaver som sentrale lokale samfunnsutviklere.

«Kommunereform», har lokaldemokratiet (folkestyret) mistet sin innflytelse på utviklingen i Hole? Vil det å slå Hole sammen med Ringerike kunne gi oss et bedre grunnlag for innflytelse på utviklingen i «Hole bygda»? Vil dette kunne gi oss bedre tjenester, gjøre det lettere å løse de utfordringene vi står overfor eller styrke kommunens forvaltningskompetanse og bruk av ressurser. Ja, da kan kommunereform bli svaret.

Folkestyret er avhengig av at folk bryr seg

I vårt representative demokrati er det vi innbyggerne i Hole som avgjør hvilke politikere og partier som skal få plass i kommunestyret.

Det er vi, hver enkelt av oss, som bør tenke gjennom hva slags kommune vi ønsker og hvilke oppgaver det er viktig at kommunen tar tak i framover.

Ta en prat i familien, med venner, i organisasjoner og på arbeidsplassen. Bevisstgjør de menneskelige verdiene som er fundament for våre ambisjonerog de materielle ressursene som er rammebetingelser for vår utvikling. Klargjør fundamentet for Hole som en selvstyrt kommune – organisasjon og institusjon.

Hva slags kommune velger du å gå for?

Partiene trenger ditt, mitt og vårt syn. Det er vårt ansvar å ytre oss nå før partiene går videre i sine forberedelser.

Her er det behov for menneskemøter for å få til debatt, dialog og innflytelse på hva partiene bør mene og prioritere. Vil du følge opp det du mener kan du melde deg inn det partiet som deler ditt syn.

Kommunalt selvstyre bygger på samhandling

Vår utfordring er at innbyggere, kommunestyret og lokale investorer går sammen om å styrke Hole som en selvstyrt kommune.

Et samfunn der de sterkeste føringene kommer fra innbyggernes behov knyttet til oppvekst, utdanning, helse og omsorg.

Kommunestyret er overordnet plan- og reguleringsmyndighet, mens administrasjonens oppgaver er å realisere det kommunestyret prioriterer.

Vi ønsker at Hole skal framstå som et velferdssamfunn basert på velferdsstatens tilrettelegging, innbyggernes egeninnsats og lokale investorer som avgjørende medspillere.

Investorer som innordner seg rollen som samfunnsbyggere basert på kommunens planer og prioriteringer. Som aksepterer å fungere ut ifra den helhet og de perspektiver kommunen legger vekt på.

Omdanning av eierskapet til boligsystemet

I Hole kjøper private opp aktuelle utbyggingsarealer og framstår som eiendomsutviklere. Utarbeider planprogrammer, lager reguleringsplaner, organiserer høringer, lager utbyggingsplaner og planer for uteområder.

For så til slutt å bygger, ferdigstiller uteområdene, digitalisere, markedsføre og selge de bolig tilbudene. Vi står overfor et tilbudsstyrt markeds- og ikke en organisk dynamisk etterspørsel basert system.

En fullstendig omdanning av eierskapet til plan-, produksjons- og omsetning av boliger i Hole.

Transformasjonen innebærer at forholdet mellom aktørene som inngår i systemet er totalt endret.

Omstillingen har skjedd steg for steg over lang tid. Resultatet er at kommunen er satt på sidelinjen og maktforholdene i utviklingen av samfunnet i Hole er lagt i hendene på private aktører.

Eiendomsutviklerne, investorene og utbyggerne har inntatt «banen». De private aktørene har overtatt de sentrale rollene, oppgavene og eierskapet til elementene i kommunens boligutviklingssystem.

Kommunen lager planer for regulering og styring (kommuneplan, arealplan og kommunedelplaner) av det arbeidet som i dag utføres av de private. Men i Hole er dette plansystemet utilstrekkelig med tanke på regulering og styring av de private initiativene.

Resultatet er at det private nettverket av utviklere, investorer og utbyggere overtar føringen av utviklingen på boligsektoren. Den sektoren som vi kan anta har avgjørende betydning for framskritt og utvikling i Hole.

I dag har kommunestyret et utilstrekkelig plangrunnlag for regulering og styring av boligsektoren i kommunen.

Svekker forvaltningen kommunens egne ambisjoner?

På «Frokostmøte for næringslivet» (16. mars 2026) redegjorde Åge-Andre Sandum, (kommunalsjef for samfunnsutvikling i Hole), for «Eierskap til forvaltningen av fellesskapets verdier».

Her betegnet Sandum Hole som en «binær kommune». En todelt kommune som må forholde seg til to parter. Spørsmålet her er om vi står overfor to parter som er opptatt av å tilfredsstille hverandre?

Kommunedirektør og kommunalsjef for samfunnsutvikling har valgt å legge de forventningenesom framgår av statens reguleringsplan for FRE16 til grunn for sine saksframlegg i byggesaker.

Forvaltningen svekker på den måten kommunens egne ambisjoner, framhever statens forventningerog åpnet opp for private markedsbaserte ideer. En utvikling som legger til rette for å bygge framtiden i Hole på statens*symbolpolitikk og sette det*kommunale selvstyret og kommunens egne ambisjoner på vent.

Det er det sittende kommunestyret som har akseptert den situasjonen vi står overfor. Det har ikke brukt den makten det har til å sette byggesaker på vent for å utvikle et fullverdig styringsgrunnlag.

Kommunestyret har hoppet bukk over sitt overordnede ansvar. Det har ikke rådført seg med innbyggerne om de ønsker en eksplosiv utvikling av «Hole som drabantby».

Det mangler ikke på påminnelser gjennom ytringer i åpen offentlighet i redaktørstyrte medier og direkte henvendelser gjennom høringer. Slike innspill har kommunestyret forbigått i stillhet.

Underbygger statens forventninger kommunens ambisjoner?

Statens forventninger framgår av et årlig forventningsbrev fra statsforvalter til kommunene.

Forventninger som ved flere tilfeller kan oppfattes som urimelige fordi de i første rekke ikketar sikte på å underbygge Hole kommunens egne politiske ambisjoner, men setter søkelys på velferdsstatens forventninger til det velferdssamfunnet kommunestyret i Hole skal stå for.

Forventninger som kommunen skal innfri på vegne av staten og som ikke først og fremst er rettet mot det innbyggerne trenger kommunen til.

Forventningene har en tendens til å knytte administrasjonens lojalitet til staten som sin velgjører og faglige overhode, kommunestyrets ambisjoner kommer da i bakgrunnen.

I tillegg resulterer statens forventninger framsatt i reguleringsplanen for FRE16/Ringeriksporteføljen direkte mot sin hensikt hvis kommunalt selvstyre skal kunne realiseres i Hole.

Vi må ikke glemme at bærekraftig utvikling handler i første rekke om menneskene, innbyggerne og deres sosiale bærekraft.

Med innbyggere som ikke er tilstrekkelig informert, blir det fort en situasjon der de ikke bryr seg og den sosiale bærekraften er brutt ned. Fellesskapet lider, Hver enkelt får greie seg selv så godt en kan. La oss ikke tro at dette er situasjonen i Hole i dag.

Uten dialog får ikke kommunestyret de føringene det trenger

Kommunalt selvstyre bygger på dialog mellom aktørene i den sivile, private og offentlige sektoren i Hole.

I dette arbeidet kan kommunestyret spille på både menneskelige, ideologiske, faglige, fysiske og økonomiske ressurser.

Uten dialog får ikke kommunestyret de insitamentene det trenger, men innbyggerne og næringslivet får heller ikke de informasjonene de har behov for, for å kunne styrke kommunestyret.

Det er behov for et mer offensivt kommunestyre og en pågående administrasjon som underbygger og legger til rette for at kommunestyret kan framstå mer frigjort fra statens styringsgrunnlag.

Her har både ordfører og kommunedirektør et spesielt ansvar.

Kommunestyret har hovedansvaret, men da må de også ta det!

Kommunestyret er øverste offentlige myndighet i Hole. Kommunestyret har utøvende makt. Makt til å gjennomføre det vi er blitt enige om basert på demokratiske avgjørelser dokumentert i planer og bestemmelser.

Ordfører har ansvar både for å avklare enighet i kommunestyret, men ansvaret stopper ikke der.

Sammen med partiene er ordfører også ansvarlig for at kommunestyret utvikler politikk der politikk mangler som grunnlag for regulering og styring.

Kommunestyret har dermed hovedansvaret for at lokaldemokratiet fornyes og fungerer som det skal.

Dette tilsier hvor viktig det er at vi, (innbyggerne) nå engasjerer oss i arbeidet fram til kommunevalget. Bidrar til å skape liv i vårt eget lokaldemokrati.

Dette for at partiene skal kunne bevisstgjøre sin ideologi, lage sitt program, finne fram til hvilke kandidater det skal fremme på sin valgliste og hvem som er deres ordførerkandidat.

Min oppfordring – BRY DEG!