Herold

Minneord om vår kjære kamerat, Kjell Gunnar Karlsen, som gikk bort 6. mai, 68 år gammel.

Tidlig på morgenen den 6. mai kom beskjeden vi hadde ventet, men vi hadde ikke ventet at det skulle gå så fort. Kjell Gunnar Karlsen, vår enestående venn, hadde sovnet stille inn, etter kort tids sykdom, bare så vidt 68 år gammel. Så ufattelig dette er, – Kjell er borte, det er bare minner igjen. Men disse minnene er gode, og de er mange, og vi tar de med oss videre, med en enorm takknemlighet og glede for at vi fikk ha Kjell som vår venn, helt fra tidlig på 80-tallet.

Hvem var Kjell for oss?

En hedersmann, en hverdagshelt. Hva sier man? Hel ved, det var Kjell. En som alltid stilte opp for andre, en familiemann som tok vare på sine kjære og sine nærmeste. Og han tok også vare på oss vennene. Ingen var så hjertelig og imøtekommende som Kjell. Alltid vennlige ord, alltid et smil, alltid en spøk, den lune gode latteren, og ikke minst, alltid en hjelpende hånd. Han hadde en genuin interesse for andre, og han så folkene rundt seg, på en unik måte. Alltid en klapp på skulderen, – alltid gode og oppmuntrende ord, – det hadde Kjell, og han hadde det til alle.

På 80-tallet ble vi kjent med Kjell, de fleste av oss i gjengen. Anders kjente ham litt før, fra de to tråkket barneskoene på Sandaker, men Kjell og Anders ble virkelig gode venner da Kjell kom i tenårene. Et dypt og ekte vennskap som ja, – varte livet ut. Felles interesser var motorsykkel og bilkjøring. De to var på motorsykkelturer sammen helt til for bare noen få år tilbake, og Anders var Kjell sin forlover da han giftet seg med sin kjære Trude i 1986. Kjell og Trude traff hverandre på nyttårsfest hos Terje i 1983, og da de giftet seg, fikk vi vennene æren av å være gjester i deres flotte bryllup. Nina og Kristian ble født i 1987 og 1989. Kjell var stolt av ungene sine, med alle grunn, og han stilte opp for dem på alle måter. En omsorgsfull og kjærlig pappa, som satte ungene og familien foran alt, og som hadde verv i fritidsaktiviteter som ungene hadde, som i korps og fotball.

På begynnelsen av 80-tallet hadde vi mye fest og moro sammen. Latter og spøk, sene kvelder som varte til solen sto opp. Vi har minner som kunne fylt opp flere bøker, og vi kan snakke i timer om alt vi delte og opplevde sammen. Vi fikk barn etter hvert, alle sammen, og samlet familiene våre til sommertreff, – både ved Ådalsvælsvannet og på Heradsbygda klubbhus, som vi leide og overnattet en helg i juli, hver sommer i mange år, hele gjengen. Så mange minner vi har fra disse treffene, familiefotballkamper, rebusløp, fisking, grilling, – opplevelser som barna våre har minner fra, og som de har tatt med seg inn i voksenlivet. Vi har alle vært så heldige å ha vært gjester på besøk hos Kjell og Trude på hytta Bjørnebu. Kjell tok med både barna våre, og etter hvert også barnebarna våre, ut i båt og lærte dem å fiske og sette pris på naturen. Slik var Kjell, han ga til alle, av det han hadde av tid, av visdom og av sin tålmodighet.

Ja, Kjell var der for oss alle, helt til det siste. Han var der for oss, ved å være helt ærlig mot oss, om sykdommen som så brutalt rammet ham. Gjennom lange telefonsamtaler, de koselige rusleturene våre sammen, enten bare Kjell og en av oss, eller flere av oss, nå denne siste tiden, var han der for oss ved å gi oss sannheten om hva som ventet han. Så kom beskjeden vi ikke ville høre, men måtte akseptere: Kjell er ikke blant oss lenger. Vi takker for alt Kjell har vært for oss.

Våre siste ord til deg Kjell: Vi glemmer deg aldri, vi savner deg, men vi bærer minnene med oss, og vi vil alltid stå med Trude, Nina og Kristian i sorgen og savnet etter deg.

Takk for alt, kjære kamerat.

Terje og Wenche, Arild og Torild, Anders og Anne, Geir Atle, Odd Ivar og Kari