Herold

Mandag 11. mai var det 100 år siden ferden over Nordpolen med luftskipet Norge startet fra Ny-Ålesund – en historisk og vitenskapelig milepæl. Siden da har nasjonen Norge utviklet polar forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Det gjør det naturlig å ta vår del av ansvaret når vi nå står på startstreken av et formidabelt internasjonalt forskningssamarbeid.

Norge-ekspedisjonen, som fant sted i 1926, ble gjennomført i et samarbeid mellom norske Roald Amundsen, amerikanske Lincoln Ellsworth og italienske Umberto Nobile, og står igjen som et kraftfullt og tidlig symbol på internasjonalt samarbeid i Arktis. Ekspedisjonen var en historisk milepæl, der man blant annet slo fast at det ikke fantes land nord for Svalbard og Alaska, bare hav – og is. Nå står vi i en situasjon der isen i Polhavet smelter bort litt etter litt. Utsikten er at Polhavet vil gå fra hvitt til blått om sommeren.

Det femte internasjonale polaråret som arrangeres i 2032–33 er et multilateralt krafttak med mål om å produsere nødvendig kunnskap for å forstå klima- og naturendringene i Arktis og Antarktis. Innsikten er fundamentet for god forvaltning. Det hersker ingen tvil om behovet. Eksempler på endringer i økosystem, havområder og kystlinjer over hele verden er velkjente. Konsekvensene for sikkerhet og matproduksjon likeså.

En historisk mulighet

Det store spørsmålet er hvordan vi møter og tilpasser oss endringene – og hvor store de blir. Norge har et naturgitt geografisk fortrinn, men også en historisk mulighet til å bidra med norsk polarforskning i et internasjonalt kunnskapsløft gjennom det femte internasjonale polaråret.

Norsk Polarinstitutt har i årtier forsket på, overvåket og kartlagt Svalbard og omkringliggende havområder. Kunnskapen vi innhenter omsettes til råd som norske myndigheter benytter seg av i forvaltningen av norske polarområder. Helt siden 1960- og 70-tallet har vi overvåket breer og Svalbards dyreliv. På 1990-tallet kom vi i gang med årlige målinger i Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland hvor isen driver ut av Polhavet. Resultatet er lange tidsserier, som kan benyttes til å fastslå endringer i naturen.

I Kongsfjorden ser vi at breene er i ferd med å trekke seg opp på land, og de store skrugardene i Framstredet er kraftig redusert. Å innhente informasjon av denne typen i verdens barskeste naturmiljø krever rett folk og utstyr. Gjennom årene har polarinstituttet bygget opp en ganske solid plattform.

Norge en hav- og polarnasjon

De senere årene har det skjedd mye innen norsk polar infrastruktur: Ny-Ålesund forskningsstasjon på vestkysten av Svalbard, som for 100 år siden var utgangspunktet for Norge-ekspedisjonen, tilbyr nærhet til arktiske fjorder, arktisk biologi og breer. Om sommeren myldrer det her av forskere fra hele verden, i umiddelbar nærhet til Kongsfjorden. Overvåkingen er kontinuerlig og pågår gjennom hele året.

Polarinstituttets forskningsskip Kronprins Haakon er et flytende isgående laboratorium i stand til å ta seg inn i alle deler av Polhavet. I løpet av 2026 skal skipet også seile sørover mot iskanten utenfor kysten av Dronning Maud Land i Antarktis, og Bouvetøya, den norske vulkanøya i Sørishavet som er regnet som den mest isolerte i verden. Fra den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land overvåker vi naturen hele veien fra fjellområdene rundt stasjonen og helt ut til de enorme isbremmene som strekker seg rundt kysten av det norske kravområdet i Øst-Antarktis. Vi følger også med på hav- og isforholdene utenfor. Vi overvåker fugler, måler atmosfæriske endringer og kartlegger istykkelse og grunnforhold med flybåren is-radar. Våre polarforskere har boret hull tvers gjennom Fimbulisen for å måle endringer i Sørishavet.

Det femte polaråret

Polarhistorien har vist oss hva som faktisk er mulig å oppnå, både gjennom selvstendige ekspedisjoner som Norge-ekspedisjonen og gjennom de internasjonale polarårene. Antarktistraktaten er et resultat av internasjonalt samarbeid under Det internasjonale geofysiske året på tampen av 1950-tallet. Dette er et resultat det er verdt å la seg inspirere av og som ikke hadde vært mulig å oppnå uten å jobbe sammen.

Når Polhavet går fra hvitt til blått og isbreene og iskappene smelter, går verden samtidig inn i nytt terreng – vitenskapelig, forvaltnings- og samfunnsmessig. Det femte internasjonale polaråret gir oss en unik mulighet til å samle kunnskap, kompetanse og erfaringer på tvers av landegrenser, fagdisipliner og kunnskapstradisjoner. Det er kloke grunner til at det femte internasjonale polaråret også kaster nettet bredt og i stor grad også favner urfolksperspektivet.

Polaråret gir oss også en nødvendig anledning til å sikre lange tidsserier, etablere nye observatorier, utvikle ny metodikk og legge grunnlaget for kunnskap som fremtidige generasjoner vil være avhengige av. Historien har vist oss at det er nettopp i slike felles løft vi har lykkes best – enten det har handlet om å kartlegge ukjent natur, etablere varige samarbeidsstrukturer eller legge til rette for fredelig sameksistens i polarområdene.

Hundre år etter at luftskipet Norge lettet fra Ny-Ålesund, står vi igjen ved et veiskille. Den gang handlet det mye om å utforske ukjent geografi. I dag handler det om å forstå omfanget av at den arktiske naturen slik vi kjenner den er i ferd med å endre seg – og om å finne veier videre i en ny natur. Skal vi lykkes med det, må vi løfte blikket, samarbeide bredt og investere tungt i kunnskap. Et internasjonalt polarår er et nødvendig svar på en verden i rask endring.