Herold

Debatten om ny motorferdsellov har avslørt en ubehagelig sannhet. Norske Samers Riksforbund aksepterer et system hvor noen samer skal ha lovfestede rettigheter, mens andre fortsatt må leve på dispensasjon. Det er ikke likeverd. Det er et A- og B-lag blant samer.

Reindriften får videreført et sterkt rettsvern direkte i loven. Det er riktig. Men samtidig nekter man å gi samme vern til samisk utmarksbruk. Jakt, fiske, vedhogst, sanking, transport til gammer og tradisjonelle høstingsområder skal fortsatt være avhengig av forskrifter og dispensasjoner.

Dersom den nye motorferdselloven blir banket gjennom med NSRs velsignelse vil dette i beste fall være en grov unnlatenhet mot fastboende og sjøsamiske miljøer. Vi i Nordkalottfolket mener at likeverd i rett til bruk av naturen på tradisjonelt grunnlag må være et bærende element i politikken. NSR er tydelige på at dette ikke er noe de ønsker. Noen samer får rettigheter. Andre får søknadsskjema. Dette er ikke bare dårlig politikk. Det er en videreføring av uretten mange samer har levd med gjennom generasjoner.

Stopp sametingsrådets svik mot fastboende

«Du skal bli hørt» er valgspråket til NSR. Det gjelder åpenbart ikke for sjøsamer, bofaste, jordbrukssamer, kombinasjonsdrifssamer, butikkmedarbeidersamer, lærersamer, fagarbeidersamer eller andre. NSR svikter med sin innstilling til ny lov, de aller fleste samene og fastboende.

Sannhets- og forsoningskommisjonen dokumenterte hvordan samene måtte tilpasse seg storsamfunnets syn på naturbruk og kultur under fornorskningen. Nå skjer det igjen. Forskjellen er at denne gangen kommer sviket fra NSR. NSR velger å beskytte de etablerte rettighetshaverne, mens store deler av sjøsamiske og fastboende miljøer fortsatt skyves til side.

Naturbrukskulturen omtales fint i taler og dokumenter, men når rettighetene skal skrives inn i loven, er plutselig viljen borte. Det avslører et politisk hierarki der noen samers kultur tydeligvis anses som viktigere enn andres.

Rettslig vern er ansvarlig politikk

For mange samer og fastboende er bruk av naturen ikke bare en fritidssyssel. Det er livsgrunnlag, kultur og identitet og noe som skaper trygg grunn under føttene våre. Det er en selvbergingstradisjon som har holdt samfunn levende i århundrer. Det er kunnskap overført mellom generasjoner. Det er retten til å bruke naturen slik våre foreldre og besteforeldre alltid har gjort.

Likevel skal disse samene og fastboende fortsatt være prisgitt kommunale dispensasjoner. Rettigheter som bare gjelder enkelte grupper, er ikke rettferdighet. Det er forskjellsbehandling. Når NSR aksepterer dette uten å benytte muligheten Sametingets flertall har til å styrke alles rettigheter, viderefører de i praksis den samme uretten som fornorskningen bygget på, at noen samiske levemåter er mer verdifulle enn andre.

Mange samer kjenner derfor på den samme følelsen igjen og igjen. Vi blir aldri gode nok samer for NSR. Derfor handler denne saken om langt mer enn motorferdsel. Den handler om respekt. Om likeverd. Om hvem som faktisk får retten til å leve fullverdige liv i egne områder.

Enten må rettighetene gjelde alle samer, eller så er det ikke reelle samiske rettigheter i det hele tatt.