Herold

Jeg setter pris på et kritisk søkelys og et levende debattklima rundt avisens journalistikk. Ole Arvesens innlegg om vår dekning av Andreas Hagens avgang reiser legitime spørsmål om timing, kildebruk og redaktørrollen:

Profesjonelt lavmål av FFK og Fredriksstad Blad

FBs viktigste oppgave er å informere byens befolkning om vesentlige hendelser. Hvem som trener byens fotballflaggskip er en sak av stor allmenn og samfunnsmessig interesse i Fredrikstad.

Når FB får bekreftet fra sikre og uavhengige kilder at en treneravgang er besluttet, har vi en presseetisk plikt til å publisere. Å holde tilbake vesentlig informasjon som vi vet er sann, av hensyn til påfølgende festdager eller for å beskytte en klubbs omdømme, ville vært et brudd på vårt samfunnsoppdrag og vår uavhengighet.

Det er pressens oppgave å rapportere nyheter når de skjer – ikke å tilpasse timingen til det som er mest praktisk eller behagelig for de involverte partene.

Arvesen viser helt korrekt til Vær Varsom-plakatens strenge krav til bruk av anonyme kilder. Dette er en vurdering vi gjør med det største alvor i hver enkelt sak. Her handlet det om opplysninger fra meget troverdige kilder, som av ulike årsaker ikke kunne stå frem med navn.

Når det gjelder mine egne betraktninger på Facebook, forstår jeg at det kan oppleves som et paradoks at FB publiserer saken og at jeg som leder reflekterer rundt den vanskelige menneskelige timingen for Hagen.

Mitt innlegg var ment som en prinsipiell refleksjon rundt lederskap og personalpolitikk i profesjonell idrett – ikke en moralsk fordømmelse av FFK:

Jeg sitter i undring etter kveldens nyheter fra FB-sporten. Som leder med personalansvar er det én ting som skurrer kraftig for meg: Timingen.

Ja, fotballen er kynisk, og resultater teller. Men etter en vanskelig periode snur Andreas Hagen skuta, leder gutta til en etterlengtet seier på fotballens nasjonaldag – og det første som skjer etter kampslutt er at han har fått sparken?

Det som treffer meg mest, er den menneskelige biten i dette. I morgen er det 17. mai. Byen kommer til å koke, og FFK skal gå i toget.

Da hadde det vært på sin plass at Hagen fikk gå rakrygget og ta imot den hyllesten han og laget fortjente fra byen sin. Det antar jeg ikke vil skje nå.

Uansett hva som ligger bak: God personalpolitikk og raus ledelse handler også om hvordan man avslutter et arbeidsforhold.

Når Arvesen skriver at jeg her "bebreider FFK for umenneskelig personalpolitikk", beviser han kanskje mest av alt at han ikke har glemt gamle spissformuleringskunster fra tiden som hardtslående redaktør i Demokraten.

Som leder og medmenneske er det fullt mulig for meg å føle med en person som står i en tøff storm på en festdag, samtidig som man som redaktør må fastholde at nyheten har offentlig interesse og skal på trykk.

Vi tar likevel kritikken fra Ole Arvesen med oss og erkjenner at denne saken har utløst sterke følelser.

Det viser bare hvor mye både FFK og lokalavisen betyr for folk i Fredrikstad.

PS! Jeg er svært glad for at min antakelse om at Hagen ikke kom til å gå i 17. mai-toget, var feil:

Hagen og FFK fikk applaus