Herold

I fem år har et pilotprosjekt for utfylling av syredannende fyllitt i sjøen pågått. Fra i høst kan hastigheten på videre utfylling øke.

I 2015 ble områdeplanen for Hanasand Næringspark godkjent av kommunestyret i Rennesøy. Planen innebærer at store mengder steinmasser kan fylles i sjøen slik at det opparbeides en ny industripark. Mer om dette lenger ned i saken.

– Vår bekymring i dette er at Rennfasttunnelene blir ytterligere belastet med trafikk av tunge kjøretøy. Vi kjenner til hvordan det fungerer i dag ved at tunnelene ofte er stengt av større eller mindre hendelser. Årsdøgntrafikken (ÅDT) har økt, og med et større industriområde på Hanasand må vi regne med enda mer trafikk. Vi er bekymret for hva dette vil bety for trafikksikkerheten framover, sier Bjørn Arild Eidsmo til Bygdebladet. Han er leder i Rennaren velforening.

Bilen ofte et enkelt valg

For å komme til nærings- og industriområdet på Hanasand må tungbiler og annen trafikk bruke Hanasandveien. Tillatt kjørehastighet på veien er 80 km/t. På det aller meste av denne veistrekningen er det verken gang- og sykkelvei eller annen trafikksikring for myke trafikanter.

Krister Høie bor på Rennaren med kone og tre gutter i barneskolealder. I flere år har han og naboer stått på for at det skal bli bygget bussholdeplass i nærheten. Høie vil stille grunn til bussholdeplass til disposisjon vederlagsfritt.

– Viktigst for meg er at vi får en bussholdeplass slik at ungene hjemmefra kan ta bussen til skolen, sier Krister Høie.

Myndighetene oppfordrer gjerne folk flest om å reise kollektivt.

– For oss som holder til her på Rennaren er det ikke mulig. Det er bussholdeplass på Eltarvåg og på Hanasand og ikke noe imellom. Ingen bruker bussen når det blir veldig langt å gå fra holdeplassen, og bilen blir et enkelt valg, sier Bjørn Arild Eidsmo.

– Er mulig

Fastboende og hyttenaboer som Bygdebladet møtte på Rennaren er opptatt av at prosjekter kunne vært mer samkjørte. De tenker på den nye 132 kV høyspentlinja som skal bygges over blant dette området og gang- og sykkelvei langs Hanasandveien.

Tommy Johnsen har hytte på Rennaren og er med i velforeningen. Etter å ha vært i kontakt med ansatte i Stavanger kommune mener han det er muligheter.

– Min oppfatning er at det er mulig å få til, men da må ulike etater jobbe sammen. Det er trist at det ikke skjer, sier Johnsen.

– Vi kunne tenkt oss å se et regnestykke for å samkjøre høyspentlinja og gang- og sykkelvei, som da vil bli lagt ned i bakken i stedet for i luftlinje, sier Bjørn Arild Eidsmo.

Politikere lover å følge opp

Bygdebladet har stilt spørsmål til to ledende politikere, Inger Lise Rettedal (Høyre) og Dag Mossige (Ap), i Stavanger kommune om dette.

– Vil dere ta initiativ til, snarest, for å utrede kostnader ved å legge høyspentlinja i samme trase som gang- og sykkelvei i Hanasandveien?

– For høyspentkabel på Hanasand har jeg ikke sett en saksutredning på strekningen. Vi vet at Lnett jobber med løsninger for å legge strømkabler i nåværende E39 fra Randaberg til Rennesøy, men er usikre på om det lar seg realisere. I så fall kan videre løp i vei også være noe de kanskje vurderer. Jeg skal følge dette opp neste gang det kommer en sak om strømkabler i formannskapet, sier Rettedal.

Hun legger til at det jobbes med et mulig busstopp på Rennaren.

– Høyre har stilt spørsmål om dette i fylkeskommunen, og det må følges opp når det gjelder trygg skolevei, sier hun.

Julie Vold (Høyre) stilte spørsmål om busstopp på Rennaren i samferdselsutvalget i fylkeskommunen 23. mars i år.

Tar ikke Julies bekymringer til følge: – Et firkantet regelverk

– Farten må ned

Dag Mossige (Ap) sier at han «har full forståelse for engasjementet på Rennaren».

– Jeg var selv nylig ute og så hvor krevende det er når tungtrafikk i 80 km/t dundrer forbi. Jeg har også barn i skolealder, og mener det er åpenbart at farten på denne korte, men etter mitt skjønn farlige strekningen må ned. Det er min forståelse at grunneiere har vært rause og løsningsorienterte for å bidra til et skikkelig busstopp. Her er det åpenbart at ansvaret nå ligger på det politiske flertallet i fylket til å ta initiativ for å be om en nedsettelse av fartsgrensen. Denne saken er langt fra ny, og jeg savner et klart svar på hva man har tenkt å foreta seg politisk her, sier han.

– Hva med å samkjøre bygging av gang- og sykkelvei og ny høyspentlinje?

– Det kan selvsagt være svært interessant å se på en sambruksløsning med jordkabel, og det naturlig å undersøke dette når vi får saken til politisk behandling. Jeg regner med at aksjonistgruppen også spiller dette inn til Lnett, svarer Mossige.

Ønsker praktisk gjennomføring

Den eldste av guttene til Krister Høie går i andre klasse ved Vikevåg skule nå. I august begynner han i tredje. Sønnen på 6 år begynner i første klasse i august, og så har de enda en sønn som begynner på skolen i august 2027.

– Vi har fått tilbud om taxitransport og kjøregodtgjørelse. Vi har takket nei til dette siden fylkeskommunen ikke kunne garantere fast sjåfør. Vi måtte også si fra oss kjøregodtgjørelsen siden vi noen ganger ønsket å kjøre gutten vår til Østhusvik slik at han kunne ta bussen til skolen derfra. Det er fordi vi leverer Ulrik i barnehagen i Østhusvik, og kona mi, Tove, jobber ved Green Mountain på Hodne. Det syntes vi var praktisk. Det lot seg ikke kombinere i fylkeskommunen sitt system, at vi fikk kjøregodtgjørelse da vi kjørte til skole og hadde busskort, sier Høie.

Derfor kjører foreldrene gutten sin til Vikevåg skule uten kjøregodtgjørelse.

– Vi takker heller ja til busskort slik at vi har den muligheten til å løse morgenen på en praktisk, gjennomførbar måte, sier Krister Høie.

Fyllitt i sjøen på Hanasand

1. april inviterte Statsforvalteren i Rogaland til en høringsrunde om mer utfylling av steinmasser i sjøen på Hanasand. Stangeland Miljø AS ønsker å fylle på to steder, nordlig og sørlig del av Hanasand næringsområde, samtidig. Totalt er det søkt om å fylle 2.850.000 kubikk pluss 285.000 kubikk steinmasser over et areal på 218.000 kvm i sjøen. Dette vil de gjøre ved å lage mindre steinjeter avgrenset med siltgardiner med utfylling innenfor. Slik måte å fylle i sjøen på skal foregå i tre etapper.

Stangeland Miljø AS vil fylle i sjøen med sprengsteinsmasser som består hovedsakelig av fyllitt, som kan ha syredannende potensial.

– Slike masser kan ved kontakt med vann også lekke ut tungmetaller og dermed spre forurensing til nærmiljøet, skriver Statsforvalteren i varslingen sin.

Stangeland Miljø AS har hatt som et pilotprosjekt på Hanasand slik utfylling av fyllitt siden 2021. Pilotprosjektet har hatt et strengt regime leder av Statsforvalteren ved at firmaet må nøye overvåke utfyllingen i sjøen og sende rapporter om dette til Statsforvalteren.

– Tiltaket er av et større omfang, og vil påvirke naturinteresser, skriver Kirsten Redmond Kristiansen, fagleder forurensing hos Statsforvalteren. Frist for å uttale seg til dette varselet er 26. mai 2026.

Streng overvåking

Selskapet forklarer i sin søknad hvordan de legger opp til streng miljøovervåking, bruk av siltgardiner og kontrollmålinger av tungmetallspredning i resipienten. Pilotprosjektet har vært underlagt et strengt overvåkingsregime bak steinjeter og siltgardiner for å hindre spredning.

– Forsøket viste at det ikke kan spores endringer i miljøtilstand i fjorden på utsiden av området, står det i rapporten.

– Siden pilotprosjektet har vært vellykket, mener Stangeland Miljø at området og metodikken åpner for videre utfylling på en miljømessig trygg måte, skriver de innledningsvis.

Fordi man klarte å fylle ut titusenvis av tonn med fyllitt uten negativ påvirkning på fjorden i pilotprosjektet, mener Stangeland Miljø at dette åpner for og forsvarer den planlagte videreutbyggingen hvor det skal fylles ut inntil 2,5 millioner kubikkmeter masse.