Herold

Lokalfanget sjøkreps bød på en liten overraskelse. Og kan fungere som en påminnelse.

TYSVÆR:At det er mye plast i havet er velkjent. Men det er ikke så ofte det finner veien til matfatet.

– Det er første gang jeg ser det i sjøkreps, og det har jeg spist mye av. Tidligere har jeg funnet mindre biter i reker, sier Åge Wee, som tror biten kan ha havnet i krepsen i forbindelse med skallskifte.

Han er kanskje mest kjent som dykker, og vet en god del om hva som rører seg i sjøen på Haugalandet.

– Det er jo enorme mengder plast. Det er sånn det er. Og det er mange taustumper. Plasten jeg fant i krepsen kom fra et stort, tjukt tau. Det var en stiv og tjukk bit, sier Wee.

Verstingplassen

Sjøkrepsen hadde han kjøpt på Bokn, og den er fanget i nærområdet.

– Jeg tenker vel at før eller siden måtte jeg oppleve dette også. Det er så mye plast i havet at det ikke er til å unngå at det havner i næringskjeden. Men såpass store biter som dette har jeg ikke sett før i matfatet, sier Wee.

Når han får spørsmål om hvor det er særlig ille på Haugalandet, kommer svaret relativt kjapt.

– Innerst i Førresfjorden. Der flyter det inn plast fra andre områder, som blir liggende der, og synker ned på bunnen. Så der er det ganske ille, sier Wee.

Millioner av tonn

Ifølge FNs estimater finnes det nå mellom 75 og 199 millioner tonn plastavfall i havet, og det anslås ifølge WWF at det kommer ytterligere mellom 9 og 14 millioner tonn årlig.

«Forskning anslår også at plastforsøplingen vil kunne tredobles innen 2040, om vi ikke tar umiddelbare grep. Plastforsøplingen er ikke bare en trussel mot dyrelivet i havet, men den truer også menneskers helse og levebrød. Plastforsøpling er kostbart for verdensøkonomien, og for små lokalsamfunn verden over», skriver WWF på sine nettsider.