Herold

Kjære stortingsrepresentanter

Takk for deres deltakelse under markeringen av den kritiske økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal (HMR) i rådhussalen i Ålesund 7. mai. De sterke beretningene som kom fram, understreket alvoret: HMR står i en økonomisk situasjon som ikke kan løses lokalt, uansett hvor mye foretaket effektiviserer eller omorganiserer.

Vi setter derfor stor pris på den tydelige viljen til drahjelp som representanter fra Mørebenken og Stortingets helsekomité signaliserte. De spørsmålene som ble reist av Sverre Øvrelid Steen fra Sunnmøre regionråd, fikk konstruktive og positive svar. Dette har skapt forventninger om at Stortinget nå følger opp med konkrete politiske tiltak.

En økonomi ute av balanse

HMRs underskudd er store, vedvarende og strukturelle. De skyldes forhold utenfor foretakets kontroll:

• underfinansiering i Magnussen-modellen
• høye beredskapskostnader i en spredt region
• store kapital- og IT-kostnader knyttet til Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) og Helseplattformen
• en basisramme som ikke står i forhold til oppdraget med tre akuttsykehus

Dette gir et underskudd på over en halv milliard kroner i 2025 – en ubalanse som ikke kan hentes inn gjennom ytterligere kutt uten å svekke helsetjenesten dramatisk.

Et regionalt bærekraftsproblem

Situasjonen rammer ikke bare HMR. Helse Midt-Norge (HMN) tappes for likviditet år etter år for å dekke HMRs underskudd. Tallene for 2025 viser dette tydelig:

• HMR: – 538 mill.
• Helse Nord-Trøndelag: – 158 mill.
• HMN samlet: – 6,8 mill.
• St. Olavs hospital: +206 mill.

HMN må i praksis låne penger for å finansiere drift. Det regionale nivået mister sin økonomiske bæreevne, og Helseplattformen har samtidig svekket økonomien i både sykehus og kommuner gjennom store skjulte kostnader.

Kjernen i problemet

HMR er strukturelt underfinansiert. HMN har ikke lenger bærekraft til å dekke underskuddene. Dette er et nasjonalt finansieringsproblem – ikke et lokalt styringsproblem.

Finansieringsmodellen som skaper ulikhet

Da Magnussen 2 ble presentert, skulle den nasjonale modellen kompensere for forskjeller mellom små og store sykehus gjennom en 75/25-modell. HMN valgte i stedet en regional hybridmodell (55/45), som i praksis favoriserte foretak med høye historiske kostnader – særlig St. Olavs hospital – og straffet de mest effektive, som HMR. Modellen tok heller ikke høyde for geografi og fire akuttsykehus.

Resultatet er to helt ulike økonomiske utviklingsbaner fra 2011 til 2024:

• St. Olavs hospital har akkumulert et overskudd på 3,24 mrd. kroner
• HMR står igjen med 309 mill. kroner, sterkt påvirket av enkeltår og store underskudd

St. Olav har hatt en robust økonomi, mens HMR har vært preget av store svingninger og gjentatte underskudd. Dette viser at finansieringsmodellen systematisk har forsterket forskjellene.

Tre nødvendige nasjonale avklaringer

For å sikre et stabilt og likeverdig helsetilbud i regionen trengs:

• en statlig løsning for strukturelle underskudd som har bygget seg opp over tid
• en finansieringsmodell som reflekterer geografi, beredskap og reelle kostnadsdrivere
• en styrking av HMNs likviditet og egenkapital

Dette handler ikke om skyld, men om å sikre et trygt og faglig sterkt helsetilbud for befolkningen i Møre og Romsdal og resten av regionen.

Fremtidens helsetjeneste i Møre og Romsdal – et uavklart bilde

Foreninga Sjukehuset Vårt har registrert at HMR mangler en samlet plan som viser konsekvensene av de store kuttene foretaket står overfor. HMR må kutte om lag 1 mrd. kroner – tilsvarende rundt 1000 årsverk innen 2028/29. Likevel presenteres kun enkeltkutt:

• dialyse i Volda
• ambulansetjenesten
• ambulant team i psykiatrien
• nattevakter i Molde

Det finnes ingen helhetlig plan som viser hvordan helsetjenesten faktisk skal se ut når hele milliarden er borte. Det finnes heller ingen konsekvensanalyse for kommunene, pasientene eller beredskapen.

Dette reiser grunnleggende spørsmål:

• Hvilke funksjoner legges ned, og hvilke flyttes?
• Er det realistisk å redusere bemanningen med 15 % og samtidig forvente kortere helsekøer?
• Hvordan kan HMR komme i balanse når produksjonen reduseres og innsatsfinansieringen faller?

Slik situasjonen står, får verken Stortinget eller kommunene et faglig eller politisk grunnlag for å vurdere om prosessen er forsvarlig.

Er det akseptabelt å gjennomføre en av de største nedskjæringene i norsk sykehushistorie uten at det samlede framtidsbildet er synliggjort, konsekvensvurdert og politisk forankret?

Sluttnote

HMR har hatt vedvarende underskudd siden 2011. Etter 2021 har situasjonen forverret seg ytterligere gjennom økte kapitalkostnader (SNR) og kraftig økte IT-kostnader fra Helseplattformen. Samtidig har HMR høyest produktivitet og lavest kostnad per DRG i regionen. Dagens finansieringsmodell straffer dermed de mest effektive, mens kostnadsdriverne ligger utenfor HMRs kontroll.

HMR kan ikke komme i balanse innenfor dagens system.

Vi mener derfor at staten må overta finansieringen av sykehusbygg og ansvaret for journalsystemet Helseplattformen. Helse- og omsorgsdepartementet er formell eier av Helseplattformen og må ta ansvar for produktet og konsekvensene.

Det må erkjennes at ytterligere effektivisering vil rasere helsetjenesten i Møre og Romsdal.

Ambulanseberedskap i Møre og Romsdal – konsekvensar av foreslåtte kutt

Helsekrisen i Møre og Romsdal er resultatet av 15 år med feil politikk

Sjukehusa våre treng både akutthjelp og langsiktig rehabilitering