Hurra for det vi har og er
Plus
Da var det 17. mai igjen da, dere. MÄ si tida flyr nÄr man har mye Ä klage over.
Stivpynting, hornmusikkog smĂ„kleine tilrop fra vegkanten. Bunader som har krympa, strykejern pĂ„ hĂžygir og gode utsikter til gnagsĂ„r i finsko. Nyvaska, nypolert, nypussa. Dette er dagen vi alle skal skinne, og glemme nasjonalsporten for en stakket stund â du vet den vi nordmenn mestrer til perfeksjon:
Jakta etter hÄret i suppa, selv nÄr den er servert pÄ gullfat og laget av en Michelin-kokk.
For i dag, akkurat i dag, nĂ„r bunadsspenna knaker, paraplyen er glemt igjen hjemme og isen smelter fortere enn gode intensjoner; da kan vi ta oss en liten pust i bakken â og si det som burde vĂŠre selvsagt, men som vi sjelden fĂ„r sagt hĂžyt nok:
Hurra!
Smartembed for https://www.namdalsavisa.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=542448
Ja, hurrafor at vi har et land der den stĂžrste bekymringa i en debatt ofte er om hvorvidt vi har for mye av noe. For mye oljepenger, for mange hytter, for mange elsparkesykler, for mye frihet til Ă„ ytre seg â selv om det siste jo kan vĂŠre en blandet velsignelse, skal innrĂžmmes. Det sitter temmelig langt inne Ă„ rope «hurra» nĂ„r mĂžrket senker seg over kommentarfeltene, men da kan vi heller vifte litt ekstra for hen som sa det er forskjell pĂ„ ytringsfrihet og ytringsplikt.
Og sĂ„ kan vi si hurra for alle oss som bor her i Namdalen. For alle de som klager pĂ„ vĂŠret, pĂ„ naboen, pĂ„ kommunen, pĂ„ fylkesvegen, pĂ„ Helseplattformen, pĂ„ skolekutt â men som likevel dukker opp pĂ„ dugnad, kjĂžper lokalmat og mĂžter opp pĂ„ bygdadager og festivaler. For alle de som Ăžnsker Arne Slot dit peppern gror, som synes topping av lag ikke hĂžrer hjemme i barneidretten, men som likevel stĂ„r der i Liverpool-skjorta og heier fram guttungen til tap mot Vuku 2. Vi er en gjeng med «sauterdailla», ja vel, men vi er ogsĂ„ en gjeng som stiller opp nĂ„r det gjelder.
Hurrafor alle engasjerte lokalpolitikerne som krangler sĂ„ det rasler i blazere og bluser om hver eneste lille veg eller grend, hver eneste lille skole og hver eneste lille rundkjĂžring. Det er jo et klart tegn pĂ„ at folk bryr seg, og at vi faktisk har et lokalt demokrati som fungerer â selv om det av og til fĂžles som en reprise av «Folk flest bor i Kina».
Hurrafor alle som hver eneste dag, hele dĂžgnet, jobber for de av oss som ikke har det helt bra â enten de gĂ„r kledd i hvitt, gult, rĂždt eller svart. De skulle helt sikkert hatt fetere budsjetter, flere kolleger og et datasystem de fĂžler seg trygge pĂ„ â men de fortsetter jobben, uansett.
Hurrafor at vi har sÄ mange fantastiske bÞnder, oppdrettere, fiskere og lokale bedrifter som stÄr pÄ hver eneste dag, til tross for at vi lever nord for Asphaugen. Dere sÞrger for lys i husa i et omrÄde som ellers ville vÊrt forbeholdt ymse mosearter, knauser, kaldvatn og Moder Norge.
Her kan vi jo ogsĂ„ slenge pĂ„ et hurrafor at vi faktisk har sĂ„ mye vakker natur at vi nesten ikke vet hvor vi skal gjĂžre av den. Fjell og fjorder, skog og sjĂž â samt ei lyslĂžype i nĂŠr sagt hver ei grend. Husk at et glass vin kan nytes i like stor grad pĂ„ et namdalsk svaberg i sommerlige 14 grader som pĂ„ ei klam uteservering nedi Europa.
SÄ mens korpset marsjerer litt skjevt, og pÞlsa for lengst har trutnet, og du kanskje er litt for mett pÄ bÄde is, folk og hornmusikk, sÄ ta deg et Þyeblikk. Se deg rundt. Og tenk: Tross alt maset, tross alle debattene, tross alle de smÄ irritasjonsmomentene; vi har det faktisk helt eventyrlig bra.
SĂ„ i dag, mine venner, glem alt som irriterer. Glem strĂžmpriser, asfaltsprekker og at naboens flaggstang er hĂžyere enn din. I dag sier vi bare:
Hurra for 17. mai! Hurra for Namdalen! Og hurra for Norge!(Og hurra for at vi har ei avis der du kan klage pÄ dette innlegget i morgen!)