Herold

Noen steder i dette landet blir jeg kaldt for tvåkone og elvestær og jeg bygger ikke redet mitt i skogens trær.Andre steder kalles jeg også straumhest og tvekall og jeg bygger redet mitt ved siden av de mange fossefall.På et annet språk blir jeg kaldt for Clinclus clinclus og vær dag hører jeg lyden av fossens og bekkenes brus.Med mine stemmebånd kvittrer jeg på min sang og min kropp er søtten til tjue cm lang.

Med min beinbyggning og min kropp er jeg førti til søtti gram å klarer å bore meg fram.Når jeg kjemper mot de strie strømmer når jeg under vann svømmer.Jeg kan svømme på overflaten også og selv som jeg ikke er født med svømmeføtter.Gjør det ingenting for det er ingen hindringTrekkfugl er jeg også og mange reiser har det blitt med tiden.Men dem skal jeg fortelle om siden.

Om våren ja det vet du nok fra før da sammler jeg mat til mine små.Slik som de andre fuglene gjør.Jeg var også avbildet på frimerker en gang langt tilbake i tid men nå er den tiden forbi.Her i landet er jeg veldig tallrik og det var kanskje derfor at det ble slik.At det en dag i mai ble holdt en avstemning i et radioprogram.Og stemmene ledet meg fram.Og til slutt endte det med at jeg ble kåret til Norges nasjonalfugl i nittensekstitre.

Jan steinar Olsen