Herold

460 millioner kroner ekstra har Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fått ut av ei hard arbeidsuke ved forhandlingsbordet med staten. Neste år skal gjennomsnittsbonden ha ei inntekt som tåler sammenligning med andre.

Det var lettelse og glede å spore hos partene da alt var over. Det var viktig for både bøndene og regjeringen å komme i mål. Det særnorske jordbruksoppgjøret tåler ikke all verden av politisk teater, og selv om resultatet knapt skaper begeistring hos verken regjeringens budsjettpartnere eller i opposisjonen, er det lettelse over at årets jordbruksoppgjør blir en ren ekspedisjonssak for Stortinget.

Småbrukerleder og tidligere bondeopprører Tor Jacob Solberg sier det er en enorm seier å sikre jamstilling. Det sier han i visshet om at på langt nær alle er enige i at målet er nær. I 2021 hadde han mistet trua på jordbrukspolitikken. Nå har fått være med på å levere, og det er knapt mulig å se for seg norsk jordbruks overlevelse uten dette forhandlingsinstituttet.

Så er det slik her som på så mange andre områder, – ingen seier er vunnet for evig. Stortinget har vedtatt å løfte inntektsmulighetene for norske bønder slik at de kan tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet. Den pakka staten kom med i sitt tilbud 8. mai, manglet noen hundre millioner kroner på å innfri dette målet. Noen seire må med andre ord dermed vinnes mange ganger, og få blir vel forundret dersom vi på denne tida neste år ser at dette fortsatt må kjempes for.

Noen timer etter at partene satte navnet sitt under forhandlingsresultatet, er jeg egentlig mest spent på hva vi kan vente i fortsettelsen.

Bonde-revolusjonen satt på pause

I Arbeiderpartiet i vår del av landet har det de siste dagene vært en ganske så intens stemning. Ordførere, ordførerkandidater og lokale partiledere har hver for seg og sammen gitt tydelige beskjeder til partifeller i regjeringsapparatet. Budskapet har vært at det måtte komme mer penger til gras og beite. Ikke bare fordi disse matprodusentene har blitt hengende etter når det gjelder inntekt, men også fordi bedre beredskap og økt selvforsyning handler om at mer av maten må produseres på det som dette landet har av ressurser.

Jeg tror forresten de samme lokalpolitikerne er forundret over at det var nettopp gras og beite bøndene måtte kjempe for om denne våren.

Da landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen turnerte Innlandet i februar, snakket han mye om det som opptar innlandsbonden. Også om grasproduksjon og utmarksbeite.

Han snakket overbevisende om at gras og beiteressurser gjør oss mindre avhengig av matproduksjonen i andre land. I tider da beredskap og sjølforsyning er mer aktuelt enn noen gang, har det vært litt rart å se hvordan nettopp dette ble det vanskeligste å få gjennomslag for i årets oppgjør.

Er det slik at ministeren trenger arbeidshester fra bondelag og småbrukarlag til å dra mye av lasset for å få gjennomslag blant regjeringskolleger?

Småbrukerleder Solberg mener forhandlingsresultatet viser at det nytter å kjempe. Men vi vet at det fortsatt er langt igjen til en selvforsyningsgrad på 50 prosent, og vi vet at selvforsyningen blir ikke bedre av importerte fôrressurser. I Innlandet er det for eksempel mulig å doble utnyttelsen av utmarksbeite. Men vi må ville det, og vi må ville det nok. Da kan ikke kommende jordbruksoppgjør bli omkamper om hva som skal til for at matprodusenter skal ha det som andre.