Jubelbeskjed for nordmenn som sparer i fond
Plus
Varsler bĂžrsfest for Oljefondets og nordmenns sparepenger.
Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, har tjent enorme summer pĂ„ KI-bĂžlgen. Det samme har nordmenn, som har investert tungt i globale indeksfond â den klart mest populĂŠre fondstypen for nordmenn.
Og det er sĂŠrlig ett selskap som har bidratt til oppgangen.
KI-selskapet Nvidia, som nÄ er verdens mest verdifulle selskap, er den stÞrste aksjen i bÄde globale indeksfond og Oljefondet. Nvidias oppgang utgjorde 20 prosent av den totale gevinsten til Oljefondet i fjor.
Men samtidig har frykten Þkt for at det hele er en boble som vil fÞre til en reell kollaps bÄde i Oljefondet og nordmenns sparepenger. Da kan sÄ mye som en tredel av Oljefondets verdi forsvinne over natten.
Daniel Pilling, fondsforvalter i det amerikanske investeringsselskapet Sands Capital, fÞler utviklingen tettere enn de aller fleste. Fra kontoret like utenfor Washington D.C. forvalter han og kollegaer verdier for milliarder av dollar. Sammen med Nordea har Sands nÄ lansert et eget KI-fond, The Global AI Innovators Fund. Pilling tror vi bare stÄr helt i begynnelsen av oppturen.
â Vi tror ikke vi er i en boble i det hele tatt. Om noe undervurderer markedet betydelig hva som skjer her, sier han til Nettavisen.
KI endrer alt â bare to prosent har begynt
Pilling viser til at bare to prosent av verdens bedrifter har tatt i bruk sĂ„kalt «agentisk KI» â kunstig intelligens som kan utfĂžre oppgaver pĂ„ vegne av mennesker.
â Det tallet mĂ„ opp mot 100 prosent. Hvis du vil vĂŠre mer produktiv, kommer du til Ă„ begynne Ă„ bruke det, sier han.
Samtidig er de sÄkalte KI-brikkene fullstendig utsolgt. Dette er spesialiserte databrikker som er designet spesielt for Ä kjÞre kunstig intelligens og maskinlÊring. De er nÄ nesten umulige Ä fÄ tak i, noe som gir elleville priser.
â Med tanke pĂ„ lĂžnnsomhet er det fantastisk, sier Pilling.
Oljefondet, som forvalter over 20.000 milliarder kroner pÄ vegne av det norske folk, har tjent enormt pÄ teknologiaksjer som Nvidia, Microsoft og andre KI-selskaper. Nvidia alene har steget over 2000 prosent siden slutten av 2022, og er den viktigste grunnen til Oljefondets store opptur de siste Ärene.
Til tross for den eksplosive veksten mener han at markedet undervurderer Nvidia. Aksjen handles til bare 20 ganger Ärsresultatet. Det er et tradisjonelt mÄl pÄ om en aksje er «billig» eller «dyr», og aksjer med stort fremtidig potensial ligger ofte mye hÞyere.
â Markedet forteller deg i bunn og grunn at Nvidia ikke kommer til Ă„ vokse sĂ„ mye mer i fremtiden. Vi er helt uenige, sier han.
Det er svĂŠrt godt nytt for deg som har penger i fond, sĂŠrlig globale aksjefond, hvor Nvidia er det stĂžrste selskapet.
Ikke en boble som internett-krakket
Mange sammenligner dagens KI-boom med internettboblen pÄ slutten av 1990-tallet, som endte i et dramatisk bÞrskrakk. Pilling avviser sammenligningen.
â Internettboblen utspilte seg litt annerledes. Prisene var mye hĂžyere, og de fleste av disse selskapene hadde faktisk mye lavere lĂžnnsomhet, om noen, sier han.
Han peker pÄ tre viktige forskjeller:
- Dagens KI-selskaper handles til mye lavere priser enn internettselskaper pĂ„ toppen av boblen. Nvidia handles til 20 ganger Ă„rsresultat, mens ledende internettselskaper handlet til 70â100 ganger Ă„rsresultat.
- KI-teknologi forbedrer seg selv hver mÄned, mens internett ikke gjorde det.
- Selv om selskapene ville, kunne de ikke produsere nok KI-brikker pÄ grunn av mangel pÄ spesialiserte ingeniÞrer og produksjonskapasitet.
â Dette er en teknologi som faktisk forbedrer seg selv. Hver mĂ„ned, eller til og med uker, forbedres produktet, og det kan gjĂžre flere ting, forklarer han.
Hvem som taper pÄ KI-revolusjonen
Ikke alle kommer til Ä vinne pÄ KI-revolusjonen. Pilling identifiserer klare tapere:
- Programvareselskaper: Eldre programvareselskaper som ikke har tilpasset seg KI sliter. Koding med KI har gjort mange tradisjonelle programvaretjenester overflĂždige.
- Utdanningsselskaper: Selskaper som Duolingo (sprÄklÊring) og Chegg (leksehjelp) blir utkonkurrert av KI-modeller som kan gjÞre samme jobb gratis.
- De fleste andre: For 99 prosent av selskaper vil KI vÊre et nullsumspill. De implementerer teknologien, men mÄ konkurrere med andre som gjÞr det samme.
â De fleste bransjer er konkurransepregede. SĂ„ la oss si at du har fem oljeselskaper. Selv om alle bruker KI til Ă„ bli bedre til Ă„ bore etter olje, vil ikke det egentlig pĂ„virke aksjekursen, sier Pilling.
Skjulte vinnere du ikke tenker pÄ
Samtidig er det mange aksjer Pilling tror kan tjene massivt pÄ KI-boomen. Pilling nevner noen som er med i fondet hans:
- SK Hynix og andre minneprodusenter: KI-systemer trenger enormt mye minne. Hvis alle skal ha sin egen KI-agent, trengs 20 ganger mer minne enn i dag. SK Hynix handles likevel til bare seks ganger Ă„rsresultatet.
- ASML: Det nederlandske selskapet er det eneste i verden som produserer maskinene som lager de mest avanserte databrikkene. De kan knapt Þke produksjonen pÄ grunn av mangel pÄ spesialiserte ingeniÞrer.
- Bloom Energy: Produserer brenselceller som lar datasentre produsere sin egen energi uten Ă„ belaste strĂžmnettet.
- Sphere Entertainment: Har brukt KI til Ă„ oppgradere den klassiske filmen «Trollmannen fra Oz» fra 1940-tallet til ultra-HD. Billetter til 45 minutter med den 80 Ă„r gamle filmen koster 100â200 dollar, og det er alltid utsolgt. Aksjen har steget fire ganger.
- Axon: Produserer tasere og kameraer til politiet. Deres nye KI-system transkriberer automatisk samtaler og skriver ferdig rapporter, noe som sparer politibetjenter 30â40 prosent av arbeidstiden.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=92171