Herold

Kanskje er russebussen deres egentlige eksamen.

Kastanjene blomstrer i Bygdøy allé. En liten tass står på Kiellands plass og ser vinter bli til vår.

I Studenterlunden sitter nyutsprungne russ i 20 grader pluss. Men det er et annet vårtegn i Oslo som også kunne fortjent en hyllest: Russebussene.

«Evnen til å bygge noe sammen med andre»

Den første store drømmen mange ungdommer har realisert – i alle fall som del av et fellesskap. Et prosjekt som har pågått i årevis, og som nå springer ut i full blomst noen korte våruker.

Kanskje er dette deres egentlige eksamen.

For i arbeidet med en russebuss ligger det ofte mer praktisk læring enn i store deler av skoleløpet: Planlegging. Budsjettering. Forhandlinger. Finansiering. Design. Teknologi. Markedsføring.

Musikkproduksjon. Nettsider. Apputvikling. Sosiale medier. Logistikk. Konflikthåndtering. Kulturbygging. En liten bedrift er blitt til. Men også noe mer: Mestring. Eierskap. Erfaring. Minner for livet.

«Russebussene fortjener hyllest»

Russebusskulturen er selvsagt langt fra uproblematisk.

Den kan være både ekskluderende, kommersialisert og destruktiv. Mange ungdommer opplever utenforskap i møte med den.

Men midt inne i dette finnes også̊ noe skolen burde studere nøye: Den enorme mobiliseringen av kreativitet, samarbeid og lærevilje som oppstår når ungdom får bygge noe som oppleves virkelig.

Kjerneproblemet med skolen slik vi kjenner den, er mangel på motivasjon.

Ungdom får presentert et pensum de angivelig skal trenge senere i livet. Men mange gjennomskuer raskt at mye av det de forventes å lære, ikke nødvendigvis er valgt fordi det er viktigst i livet, men fordi det er lett å teste.

I arbeidet med en russebuss ligger det ofte mer praktisk læring enn i store deler av skoleløpet, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto.)

Skolen favoriserer målbar kunnskap.Det betyr ikke at matematikk, grammatikk eller teori er uviktig. Men når læring løsriver seg fra anvendelse og virkelighet, oppstår spørsmålet så mange ungdommer stiller seg:

Hvorfor skal jeg lære dette?

Dermed blir skolen lett et system for reproduksjon av informasjon, snarere enn et sted for produksjon, utforskning og reell læring. For memorering er ikke det samme som læring.

Vi forsøker å dytte elevene opp på et utkikkspunkt hvor de en dag skal forstå hvorfor alt var viktig. Men fremtidens skole må i langt større grad klare det motsatte: Å skape mennesker som selv søker kunnskap fordi de trenger den til noe.

For barn og ungdom lærer allerede slik når motivasjonen er ekte.

9-åringen kan sitte timevis på YouTubefor å forstå hvordan han konfigurerer og optimaliserer parametere i favorittspillet sitt.

Ikke fordi noen krever det av ham, men fordi kunnskapen har en umiddelbar funksjon. Og nå er terskelen for å skape noe dramatisk redusert.

Den første store drømmen mange ungdommer har realisert, skriver kronikkforfatteren om russebussen. (Foto fra Kadettangen i Bærum i fjor.)

Med kunstig intelligens kan små grupper ungdommer i dag lage nettsider, apper, musikk, videoer, grafikk, spillkonsepter og automatiserte tjenester på et nivå som for få år siden krevde profesjonelle miljøer.

Det betyr ikke at læreren blir overflødig. Tvert imot.

Men lærerens rolle kan ikke lenger først og fremst være å overføre informasjon. Informasjonen finnes allerede overalt.

Fremtidens lærer må i større grad bli veileder, mentor, prosjektleder og kulturbærer. En som hjelper ungdom å navigere, samarbeide, skape og holde retning i virkelige prosjekter.

Alle ungdommer burde i løpet av skoleårene få erfaring med å bygge virkelige prosjekter sammen med andre.

«En liten bedrift er blitt til»

Ikke nødvendigvis russebusser. Men små bedrifter. Lokale medieprosjekter. Spillutvikling. Teknologiprosjekter. Dokumentarfilm. Musikkscener. Nærmiljøprosjekter. Robotikk. Apputvikling. Sosialt entreprenørskap.

Prosjekter hvor matematikk, språk, teknologi, økonomi og design ikke primært er separate skolefag, men verktøy man trenger for å få noe til å fungere.

«Kanskje er dette deres egentlige eksamen»

For det er slik mennesker ofte lærer best: Når kunnskap får konsekvenser.

Gjennom generasjoner har voksne visst noenlunde hvilken verden ungdommen skulle inn i, og kunnet gi råd om utdanning, arbeid og framtidsmuligheter. Men nå aner vi ikke.

Den teknologiske utviklingen går raskere enn samfunnene våre klarer å tilpasse seg. Kunstig intelligens kommer til å endre arbeidsliv, kunnskap, kommunikasjon og økonomi på måter ingen fullt ut forstår rekkevidden av.

Russebussen kan være en liten bedrift som er blitt til, skriver kronikkforfatteren.

Dermed blir kanskje skolens viktigste oppgave noe annet enn å overføre et fast pensum om verden slik den er.

Kanskje handler det først og fremst om å utvikle mennesker som tør å gå inn i det ukjente: Nysgjerrighet. Skaperkraft. Lærelyst. Samarbeidsevne. Evnen til å bygge noe sammen med andre.

Norge ble ikke bygget av mennesker som pugget seg til fasitsvar alene.

Landet ble byggetav mennesker som organiserte seg, samarbeidet, eksperimenterte og skapte noe nytt sammen med andre. Det er kanskje nettopp slike egenskaper ungdommen vil trenge mest i årene som kommer.

Så derfor, en hilsen til ungdommen. Til alle dere som nå står på terskelen til noe vi andre bare kan ane konturene av. Og til min kjære nevø Ferdinand: God rulling. God 17. mai.

Gå mot det ukjente. Fravrist det svar.

Send oss din ytring

Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.