Herold

Torunn Øverbø får ikke fortsette behandling etter 16 år, og teller ned til smertehelvete. Nå blir helseministeren bedt om å komme på banen.

– Her går man til det skritt å fjerne en behandlingsmetode, og gjør den utilgjengelig for pasienter som har brukt den i lang tid med god effekt.

– Det reagerer vi sterkt på.

Det sier Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson, Kristian Eilertsen til NRK.

Han er blant dem som har engasjert seg i historien til Torunn Øverbø.

Nå har han sendt inn et skriftlig spørsmål til helseminister Jan Christian Vestre (Ap) om saken.

Torunn lider av uutholdelige nervesmerter, men har i 16 år fått god smertelindring gjennom en ryggmargsstimulator.

Torunn Øverbø ser på sommeren med skrekk.

Om bare noen uker slår batteriet seg av, og smerteklinikken til Oslo universitetssykehus har bestemt at hun ikke får nytt.

Nå gruer hun seg til det hun kaller et smertehelvete:

Dette er saken om Torunn:

• For 16 år siden fikk Torunn Øverbø (55) operert inn en ryggmargsstimulator, et lite apparat som sender svak strøm ut i nervetråder for å lindre nervesmerter.
• Hun har i alle år siden opplevd sterk bedring: Fra å ikke kunne bevege seg uten store problemer, til tilnærmet normalfunksjon.
• Men 21. juni slår batteriet seg av, og hun har fått beskjed om at hun denne gangen ikke får nytt.
• Oslo universitetssykehus har bestemt seg for å utfase behandlingen.
• Det vil si at ingen nye pasienter får ryggmargsstimulator, med unntak av gjennom forskning.
• Medisinsk fagdirektør ved OUS, Morten Tandberg Eriksen, sier at pasienter med god effekt skal få fortsette behandlingen, og også bytte batteri. Men det gjelder ikke Torunn, til tross for god smertelindring.
• Årsaken til at OUS nå ikke lenger vil tilby den kostbare behandlingen, er i hovedsak på grunn av forskning gjort av St. Olavs hospital i Trondheim.
• Resultatene derfra viser at behandlingen bare gir placeboeffekt. Det er faglig uenighet rundt dette blant eksperter i både inn- og utland, og flere peker på at ingen andre land i Europa velger å trekke tilbake behandlingen.

– Gråter i telefonen

– Vi har hatt en del telefoner fra mennesker som har grått i telefonen fordi de ikke har fått lov til å bytte batteri, sier leder Karin Hoel i pasientorganisasjonen Ryggforeningen.

Hun har selv ryggmargsstimulator på tredje året, og følges opp av Stavanger universitetssykehus.

Etter OUS sin beslutning, er de nå det eneste sykehuset som tilbyr behandlingen i Norge, utenom Haukeland sykehus i Bergen, som behandler et svært begrenset antall pasienter.

– Der får jeg meget god oppfølging. Jeg føler meg heldig som fikk lov til å komme til Stavanger, sier hun.

Karin Hoel er leder i Ryggforeningen.

Men Stavanger universitetssykehus får inn mange flere henvisninger enn før, og sier at de ikke har mulighet til å ta seg av smertepasienter som trenger nytt batteri utenfor Helse Vest.

Og denne urettferdigheten reagerer også Frps helsepolitiske talsperson sterkt på:

Ikke adressen som skal bestemme

– Vi syns det er urimelig at hvor du bor skal avgjøre hvorvidt du får god smertelindring, sier Kristian Eilertsen.

For slik systemet er rigget i dag, er det pasienter som bor i den enkelte helseregionen som blir prioritert først, fortsetter han:

– Mens vi mener at det er alvorligheten i sykdomsbildet til pasienten som skal avgjøre, ikke postadressa di.

Kristian Eilertsen i Frp.

En ryggmargsstimulator koster flere hundre tusen kroner. Fremskrittspartiet tror det handler om økonomi:

– Og at dårlig råd i sykehusene fører til at kostbare behandlingsmetoder kuttes ut, selv om pasienter har god effekt.

– Verdens rikeste land burde ha verdens beste helsevesen, og tilgang til de best tilgjengelige behandlingsmetodene.

Kristian Eilertsen Helsepolitisk talsperson (Frp)

– Et paradoks

Eilertsen forventer et tydelig svar fra helseministeren, sier han.

– For det er merkelig at man kan fjerne en etablert behandlingsmetode med et pennestrøk, når det er så krevende å få innført nye behandlingsmetoder.

Han mener at det «aldri hadde blitt innført en ny behandlingsmetode i Norge på et så svakt og tynt grunnlag».

– Og da er det et paradoks at man så lett kan fjerne en veletablert behandlingsmetode, som har god effekt for pasienter.

Avgjørelsen til OUS kom etter en minimetodevurdering som igjen ble fagfellevurdert av tre parter.

I NRKs intervju med ledelsen til Oslo universitetssykehus, sa medisinsk fagdirektør Morten Tandberg Eriksen blant annet følgende om begrunnelsen for å avslutte tilbudet:

– Mange har effekt av dette, men det er det vi kaller en placeboeffekt. Det er ikke en effekt av selve ryggmargsstimuleringen.

Medisinsk fagdirektør ved Oslo universitetssykehus, Morten Tandberg Eriksen.

På spørsmål om hvorfor forskningen som viser placeboeffekt tillegges så mye vekt, når ikke internasjonale fagmiljø gjør det samme, svarte han:

– Vi er et stort universitetssykehus, og gjør våre egne vurderinger. Det er ikke ukjent at det er litt forskjellige vurderinger, og særlig at det er annen praksis i resten av Europa og verden, enn det vi har i Norge.

For beslutningen til OUS har vært preget av uenighet:

– Vurderingen har fått faglig kritikk, og det er påfallende at sykehusets egne eksperter anbefaler videreføring mens ledelsen går for å kutte ut, sier Eilertsen i Frp.

Dette spørsmålet har Frp sendt til helseministeren

Spørsmål:

Hvordan vil statsråden sikre at etablerte behandlingsmetoder ikke kan fjernes på et svakere og mer begrenset kunnskapsgrunnlag enn det som kreves for å innføre nye, og hva vil statsråden gjøre for å sikre likebehandling mellom helseregionene for pasienter som er avhengige av ryggmargsstimulering, herunder retten til fortsatt behandling og nødvendig batteribytte?

Begrunnelse:

Innføring av nye behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten er underlagt svært strenge og tidkrevende krav til dokumentasjon av effekt og nytte.

Det fremstår derfor som oppsiktsvekkende at Oslo universitetssykehus har besluttet å fase ut ryggmargsstimulering – en behandling som har vært brukt i over 25 år, fortsatt benyttes bredt i Europa, og som har gitt betydelig lindring for utvalgte pasientgrupper – basert på én minimetodevurdering som er faglig omstridt, og der sykehusets egne eksperter anbefalte videreføring.

Beslutningen har ført til store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet. Pasienter i noen helseregioner får videreført behandling og batteribytte, mens pasienter i andre regioner – til tross for dokumentert individuell effekt over mange år – står i fare for å miste eneste fungerende smertelindring. Dette reiser alvorlige spørsmål om både likeverdig tilgang til helsetjenester og pasientsikkerhet.

Vil ikke kommentere

NRK har forelagt Helse- og omsorgsdepartementet kritikken som fremkommer i saken.

En kommunikasjonsrådgiver i departementet svarer følgende:

«Dette er en medisinskfaglig vurdering som Helse Sør-Øst og OUS må svare for. Vi svarer Stortinget innen fristen 19. mai og svarene vil bygge på innspill fra Helse Sør-Øst.»

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), vil svare Stortinget i saken.

Oslo universitetssykehus viser til tidligere svar om batteribytte, og sier at de ikke ønsker å kommentere behandling av enkeltpasienter i media.

– Spørsmålet fra Stortinget er til helseministeren. Vi har ingen kommentar til dette før statsråden har svart, sier medisinsk fagdirektør, Morten Tandberg Eriksen.

Han har tidligere uttalt at økonomi ikke var med i vurderingen om å utfase behandlingen, og:

«Ressurser, både personell og penger, som vi bruker på en behandling som bare har placeboeffekt, er noe vi kunne brukt for å finne annen og bedre behandling til denne pasientgruppen».

– Helt grufullt

Torunn Øverbø ser med skrekk på datoen 21. juni, som er dagen batteriet til ryggmargsstimulatoren vil slå seg av for godt.

– Det føles som en tidsinnstilt bombe, sa hun til NRK.

Torunn holder et gammelt batteri, et av flere hun har byttet ut opp gjennom åra. Nå får hun ikke nytt.

Karin Hoel i Ryggforeningen beskriver alvoret slik:

– Flere pasienter som lever med sterke smerter velger hvert år å avslutte livet sitt.

Hun vet selv hvor kritisk det er å motta smertelindring med ryggmargsstimulator.

Torunns historie gjorde derfor vondt «langt inni hjerterota», forteller hun.

– Jeg syns det var helt grufullt. Å behandle et menneske sånn som det her, jeg skjønner det ikke. Stakkars menneske.

Kristian Eilertsen i Frp sier at alt håp ikke er ute for Torunn ennå, og at han forventer et godt svar fra helseministeren:

– Når svaret foreligger vil Fremskrittspartiet vurdere hva vi skal foreta oss, for å sørge for at pasienter som Torunn får god behandling og smertelindring.