Herold

Parahini Parabaran nekter å la anonyme hetsere vinne. Men hun ser hvordan hatefulle meldinger kan skremme andre unge fra å si sin mening.

(Nordlys) – Jeg har vært aktiv i politikk siden jeg var 12–13 år. I starten ble jeg helt frarådet å si noe offentlig, for de rundt meg mente hetsen ville bli for ille for en som var så ung.

Parahini Parabaran (21) har sjelden vært redd for å si fra. Ungjenta fra Karlsøy utenfor Tromsø har vokst opp i en politisk engasjert familie, og i hjemkommunen har hennes far vært varaordfører i en årrekke.

Anonyme numre

Selv har Parahini de siste årene vært aktiv i AUF, og er nå nestleder i ungdomspartiets fylkeslag. Det er et engasjement som for det meste handler om å kjempe for de verdiene hun holder høyt, og for konkrete enkeltsaker som betyr noe i folks hverdag.

Men i likhet med flere ungdomspolitikere som har stått fram de siste dagene, og i særdeleshet AUF-leder Gaute Skjervø som nå går med voldsalarm etter å ha deltatt i NRKs Debatten, har Parahini også fått mye hetsende meldinger.

– Det har ofte vært på messenger og fra anonyme numre på telefon. Jeg har fått høre at jeg som «svarting» ikke skal mene noe.

Etter å ha lagt ut en TikTok-video, fikk Parahini lignende reaksjoner.

– Jeg fikk beskjed om at jeg som ikke var norsk, ikke kunne uttale meg.

Slettet innlegg

Etter at hun fikk publisert et leserinnlegg i en avis i Harstad om innvandringspolitikk, kom det en rekke hatefulle meldinger rettet mot henne som person.

– Avisen slettet hele innlegget fordi det kom så mye hets.

Hetsen kommer ikke bare som tekstmeldinger, på nett eller telefon. Parahini har også opplevd ekle situasjoner ansikt til ansikt med fremmede personer for eksempel i forbindelse med valgkamp.

– Jeg sto på stand da en ung gutt tok kontakt. Jeg spurte om det var noe spesielt han var opptatt av, hvorpå han svarte at han hater innvandrere, forteller Parahini, som altså er født og oppvokst i Norge.

Over tid anslår Parahini at hun har fått over hundre hatmeldinger og hetsende kommentarer på ulike plattformer. Hetsen har gjort at hun til tider har følt seg direkte utrygg.

– Ja, jeg har jo tenkt på det at noen kunne finne på å gjøre noe mot meg. Jeg har kjent på en konstant frykt.

Flom av meldinger

Hun tror det særlig er unge som henne med foreldre fra et annet land, som kan oppleve særlig mye hatmeldinger. Derfor tror hun også risikoen er stor for at andre kan bli skremt fra å engasjere seg politisk.

– Før ble jeg ofte lei meg av meldingene. Nå blir jeg heller trist på hetsernes vegne, for det er litt patetisk at de bruker tid på å hetse en 21 år gammel jusstudent. Problemet er at det er så skadelig for demokratiet. Andre unge kan tenke at de ikke vil utsette seg for dette, og foreldrene deres sier at de ikke bør delta, advarer Parahini Parabaran.

Hun får støtte av leder i Tromsø Ap, Olga Goldfain. Hun mener det blir stadig viktigere at så mange som mulig står opp mot hets og hatmeldinger, som ellers har en tendens til å skremme andre vekk fra kommentarfelt på ulike plattformer.

– Vi må skape en motvekt, det er det vi trenger. Derfor er det så bra at folk som Gaute Skjervø og Parahini står opp og sier at folk må engasjere seg, sier Goldfain.

Hun forteller om en flom av negative kommentarer da Ap nylig la ut en post på sosiale medier.

– Innlegget fikk rundt tusen «likes», men 340 av 350 innlegg var negative. Det viser at de som likte innlegget ikke vil kommentere når det blir så massivt. Vi måtte slette mange innlegg som var fulle av skjellsord.

– Noen vil kanskje si at dere ikke vil høre «folkets røst»?

– Vi ønsker at folk skal delta og kommentere, men på en saklig måte. Når det blir så ekstremt og massivt, så vil ikke allmennheten våge å delta, mener Goldfain.

– Snakk om det

Goldfain har også bakgrunn som leder av den lokale støttegruppa etter 22. juli.

I år er det 15 år siden 77 mennesker, de fleste av dem svært unge, ble drept av terroristen på Utøya og i regjeringskvartalet. Goldfain sier de har merket en økning i hatefulle utsagn når det har vært et særlig fokus på det som skjedde i 2011.

– Vi trodde jo det skulle bli bedre, men da det var tiårsmarkering opplevde vi også en økning, sier Goldfain, som oppfordrer folk til å være konstant årvåken og på vakt mot hets og hatefulle utsagn.

– Jeg mener skoleklasser burde besøke Utøya for å få et nært møte med hva som faktisk skjedde der – se sporene etter terroren og minnene etter ungdommene som mistet livet. I skolen må vi tørre å snakke om ekstremisme, hat og demokrati gjennom hele året, ikke bare i forbindelse med 22. juli.

Også Parahini Parabaran håper flere vil stå opp mot hets. Det er også derfor hun selv orker å si fra.

– Jeg tenker jo at hvis ikke jeg orker, da er det ikke rart at andre heller ikke vil. Men hvis jeg gjør det, så vil også flere orke. Jeg tror jo det er flere som vil stå opp mot dette og slå ring rundt folk, for da blir det lettere å ikke gi opp.