Herold

Måtte strykejern rundt om i de mange hjem få kjørt seg, og finstasen ikke ha krympet i klesskapet og: måtte VÆRET bli akkurat som vi håper på!

Som liten var det stor stas å være duskebærer for Fiskarlagets fane under folketoget i bygda. Fiskeri har alltid hatt en viktig plass i vårt lokalsamfunn, også i min familie. Ikke alle kom hjem igjen fra havet, og mange familier har måttet leve videre med savn og tomme plasser ved bordet.

Takk til John Ståle Egge som så levende har formidlet mye av dette i boka «Havet gir, havet tar» Fra barndommen husker jeg godt værmeldingene fra morfars radio. «Utsira nordvest liten kuling … Doggerbank sørvest bris» Det var noe nesten høytidelig over det. Jeg måtte være musestille, fikk ikke lov å prate i munnen på stemmen fra radioen. Morfar lente seg ofte litt fram, og jeg skjønte instinktivt at dette var viktig, selv om jeg ikke helt forstod hvorfor.

Som voksen forstår jeg jo at fisket den gang ikke bare var en jobb, men hele grunnlaget for livet i mange familier langs kysten. De mange forlis utenfor kysten her i vest har preget familier i generasjoner. Så er det noe som berører meg i måten lokalsamfunnet sto sammen på, den gang forlis var et faktum: nabokjerringer, familie, lag og foreninger stilte opp med praktisk hjelp og med mat. Gode fellesskap som bar! Lite NAV den gang.

I dag er det kanskje ikke bare vær og vind vi må følge med på. Det finnes andre «stormer» som kan bygge seg opp, det kan være signaler om utenforskap, om mennesker som faller utenfor fellesskapet, om unge som ikke helt finner sin plass, eller familier som bærer mer enn vi ser.

Fortsatt handler det, som før, om å lytte til signalene i tide, før det blåser opp. Å se hverandre. Stille spørsmål. Ta kontakt. Kanskje 17. mai frokosten kan inkludere enda en? Eller feiringen ikveld, kvelden før kvelden? Tenk om vi alle kunne gjort som min morfar, lene oss litt frem og lytte til signaler fra verden rundt oss!

Så til slutt: nordmenn er opptatt av været, sies det. Det sitter kanskje dypere enn vi tenker. Dagen før dagen er vi også opptatt av været. Men nå er det våte bunader som står på spill. Det kan vi leve med

HIPP HIPP HIPP, og Gud signe vårt dyre fedreland!