Herold

Det eneste de store partiene har klart å stå sammen om i Drammen er å sparke kommunedirektøren. Som om det er en bragd.

Etter noen mildt sagt turbulente dager ble det til slutt klart: Trude Andresens dager som kommunedirektør i Drammen er over.

Omtrent tre år etter at hun fikk jobben.

SISTE: Ferdig i jobben

I et intervjumed Drammens Tidende den gangen understreket hun hvor viktig det er med et godt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen.

Det viser også forskning på kommunesektoren: I kommuner som lykkes, er samspillet mellom politikere og administrasjonen svært bra. Ikke minst forholdet mellom ordfører og kommunedirektør.

Vi som følger drammenspolitikken tett, vet at dette samarbeidet ikke har gått knirkefritt for seg.

Det startet med Ukraina-saken, som ble ansett som en nybegynnerfeil. Så kom debatten om skolenedleggelser, som endte med nesten-mistillit fra de borgerlige partiene og påfølgende parterapi mellom ordfører og kommunedirektør.

Når nyheten omkommunedirektørens avgang sprakk lørdag ettermiddag, er det den mye omtalte barnehagesaken ordføreren bruker som begrunnelse for å felle henne.

At det vardråpen som fikk det til å renne over.

Kommunedirektøren slutter: – Den fornuftige løsningen

Men det er ikke hele historien. Det er snarere halmstrået de folkevalgte bruker for å skape forståelse i offentligheten for å kvitte seg med Trude Andresen.

De kan nemlig ikke ta henne på resultatene hun har levert. Som å få orden på økonomien, gjennomføre viktige omstillinger og effektivisere store deler av kommunen.

I samtaler Drammens Tidende har hatt med folk i de ulike partiene, er det helt andre og følelsesmessige ting som oppgis som hovedgrunner for mistillit og misnøye.

Noen mener Andresen har en «arrogant» og «tøff» lederstil. At hun er for tydelig og til og med har «for mye selvtillit». Som om det er diskvalifiserende for en kommunedirektør.

Man kan jolure på hvor hårsåre politikerne egentlig er.

Elendig måte å behandle ansatte på

Andresen hadde tilslutt ikke noe annet valg enn å kaste inn håndkleet. Men vi skal ikke se bort fra at hun er ofret i et politisk spill.

I Ap snakkes det om at de ikke ville være de som «reddet» kommunedirektøren, men heller ville vise «handlekraft».

Men hvis sparking av kommunedirektøren er en vinnersak, har ikke Ap gjort annet enn å sende en lissepasning til Høyre.

Frp har hattkronisk mistillit til kommundirektøren omtrent fra dag én. Så for dem er Andresens avgang som et jakttrofé å regne.

Uansett, Andresen hadde til slutt ikke noe annet valg enn å gå.

Saken står dermed igjen som den eneste av betydning som de tre store partiene i kommunestyret har klart å samle seg om i perioden.

Det er nitrist,men ikke overraskende i det politiske klimaet som råder i Drammen.

Tenk hvis de kunne vært like samstemt og engasjert i viktige saker som omhandler utviklingen av byen og kommunen.

Da hadde detkanskje blitt litt mer fart på Drammen også.

Vi får håpeat Høyre, Ap og Frp tar med seg dette perspektivet når de nå skal ut og lete etter ny kommunedirektør.

For gode kommunedirketørervokser ikke på trær. Det er bare å spørre de som satt i arbeidsgiverutvalget sist.

Politikerne er manisk opptatt av å ikke bli en kommunedirektørstyrt kommune.

Men Drammen erheller ikketjent med å få en pusekatt av en kommunedirektør som politikerne kan herse med.

Politikerne må ha respekt for erfaring og kunnskap og det handlingsrommet en kommunedirektør faktisk har som administrativ leder.

Ansvaret de nå har er å finne en som kan spille politikerne gode og som vil utvikle Drammen sammen med dem.

Aldri har detansvaret vært tyngre. Og mer prekært.