Herold

Jordbruket har inngått jordbruksavtale med staten. Avtalen gjør bøndene bedre i stand til å produsere mer mat på norske ressurser, i hele landet, skriver Nordland Bondelag i ei pressemelding.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått jordbruksavtale med staten. Avtalen har en ramme på 3,66 milliarder kroner. Det er 460 millioner kroner mer enn statens tilbud.

– Matproduksjon er et fundament for ethvert samfunn. I Norge handler det om å bruke hele landet til selvforsyning, beredskap, bosetting og verdiskaping. Det holder ikke å ønske seg mer norsk mat. Det må følges av politikk som gjør det mulig å produsere den. Det er det denne avtalen skal bidra til, sier Bjørn Arne Skoglund, fylkesleder i Nordland Bondelag i ei pressemelding.

– Vi gikk til forhandlingene med klar beskjed om at staten måtte bevege seg. Det har den gjort. Avtalen er betydelig bedre enn tilbudet vi fikk, og den oppfyller målsettingen om at bønder skal ha inntekt på nivå med andre grupper i 2027, sier Skoglund.

Fakta om årets jordbruksavtale

Økt selvforsyning og bedre bruk av norske ressurser

Avtalen skal styrke planteproduksjonen, husdyrholdet og bruken av jord, gras, beite og andre norske ressurser. Det er avgjørende for å øke selvforsyningen og for å ha landbruk i hele landet.

En ny omdømmeundersøkelse viser at landbruket scorer godt på tillit, kvalitet og samfunnsbidrag. Det er også dette avtalen handler om, trygg mat, bønder i hele landet og lokalsamfunn med aktivitet og arbeidsplasser.

Avtalen er inngått i en tid der kostnader, handel og tilgang på viktige innsatsvarer påvirkes av uro langt utenfor Norge. Mer norsk mat gjør oss ikke uavhengige av verden, men det gir Norge større handlefrihet når kriser oppstår.

Inntekt som andre i 2027

For Norges Bondelag har hovedmålet vært klart. Bøndene skal ha inntektsmuligheter på nivå med andre grupper. 2027 er året bøndene skal ha inntekt på samme nivå som andre grupper, og avtalen legger opp til at målet nås.

– Inntekt på nivå med andre kan ikke bare være et ønske i en stortingsmelding. Det må bli praktisk politikk. Denne avtalen gjør at vi styrer mot inntekt som andre i 2027. Det er en milepæl i Bondelagets lange inntektskamp, sier Skoglund.

Løft for dem som ligger lavest

Norges Bondelag har jobbet særlig for å løfte produksjonene med svakest økonomi. I årets avtale er en betydelig del av forhandlingsgevinsten brukt på sau og ammeku. Løftet handler ikke bare om økonomien på den enkelte gård. Det handler også om distriktsarbeidsplasser, utmarksbeite, små og mellomstore grovfôrbruk og matproduksjon i områder der gras og beite er den viktigste ressursen.

– Sau og ammeku gjør gras, beiteområder og utmark om til mat. Dette er produksjoner som betyr mye for beredskap, distrikter og utnyttelse av norske grasressurser. På mange steder er gårdene hjørnesteinsbedrifter. Derfor var det viktig å få løftet disse produksjonene i avtalen, sier Skoglund.

Løfter distriktene

Et aktivt landbruk over hele landet er viktig forlandets beredskap. I avtalen har Bondelaget styrket distriktene og Nord-Norge med ekstra midler, og det har vært viktig for oss at midlene skal gå til bønder og produksjon, ikke prosjekter. I Nordland styrkes det ekstra på distriktstilskuddene for kjøtt, potet og grønt. Beite- og utmarksbeitetilskudd, arealtilskudd og pristilskudd melk.

Bedre velferdsordninger for bønder

Avtalen innebærer at samordningsregelen for svangerskap og fødsel fjernes. Det gir unge bønder i etableringsfasen et bedre sikkerhetsnett, og er et gjennombrudd i en sak Bondelaget har jobbet med i mange år.

Avtalen utvider også avløser tilskuddet ved omsorg for alvorlig syke eller funksjonshemmede barn. I dag kan bønder få tilskudd i inntil 30 dager, eller 60 dager for enslige foreldre. Nå utvides ordningen til inntil 425 dager over tre år for bønder som mottar pleiepenger eller opplæringspenger fra NAV.

– Dette handler om grunnleggende trygghet. Bønder skal ikke ha dårligere ordninger enn andre når livet blir krevende, enten det handler om å få barn eller å ha omsorg for et alvorlig sykt barn. Dette har vært en seig og lang kamp, og nå får vi viktige forbedringer på plass, sier Skoglund.

Stortinget må følge opp

Skoglund understreker at dette er en framforhandlet avtale mellom staten, Småbrukarlaget og Bondelaget.

– Dette er en god avtale. Den forplikter oss som parter. Nå forventer jeg at Stortinget respekterer ansvaret partene har tatt, og stemmer for avtalen, sier Skoglund.

Jordbruksforhandlingene er et viktig verktøy for å sikre både bondens inntektsmuligheter og folks tilgang på norsk mat. Norges Bondelag mener årets avtale viser at forhandlingsmodellen virker.

– Avtalen gir viktige gjennomslag. Samtidig er ikke dette noe landbruket kan vinne én gang og så være ferdig med. Inntektene må holdes oppe over tid, investeringene må trygges, og politikken må fortsatt gjøre det mulig å produsere mat i hele landet, sier Skoglund.