Herold

Det ble full enighet i årets jordbruksforhandlinger. Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) og faglagene feirer lørdag en avtale som både sikrer inntektsløft og fjerner en gammel likestillingsfloke for unge bønder.

Lørdag formiddag ble det klart at staten har inngått en ny jordbruksavtale med begge faglagene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen trekker fram at årets oppgjør har vært av det historiske slaget.

– Jeg er utrolig glad for at vi har landet en avtale med begge de to faglagene. Det gir en helt nødvendig trygghet for de som driver matproduksjon på vegne av oss alle, sier tynsetingen Sandtrøen på tråden fra Oslo rett etter pressekonferansene.

Han beskriver forhandlingene som intense, men preget av et svært godt samarbeidsklima.

– På en skala fra en til ti, hvor plasserer du vennskapet og samarbeidet med organisasjonslederne Bjørn Gimming i Bondelaget og Tor Jacob Solberg i Småbrukarlaget?

– En uforbeholden tier, smeller det fra statsråden uten betenkningstid.

– Det ble uttrykt følelser på pressekonferansen og Solberg var tydelig på at han var svært sliten og rørt. Hvordan har du det du? Som å ha løpt en maraton eller?

– Dette har virkelig vært en maraton ja. Faktisk lengre og mer krevende enn femmila på Tolga, spøker statsråden som stadig vekk gjør seg gjeldende på resultatlister som under NM på ski på Tolga for noen år siden eller i turrenn i regionen hver påske.

Så legger han til:

– En møter jo på stadig nye utfordringer underveis. Så det er mange avklaringer og kompromisser som må på plass, men da gjelder det å ta enhver utfordring som de dukker opp.

– Men det har vært skikkelig bra. Norge er det eneste landet i verden som har denne samarbeidsmodellen, og at vi står samlet nå, sikrer legitimiteten til hele instituttet i mange år framover.

Det store målepunktet

– Du pekte på at dette er en historisk avtale. Forklar!

– Den er historisk i den forstand at det ble forhandlet med sikte på 2027!

Det er det året Stortinget har satt som målpunkt for at inntektene i jordbruket skal være jevnstilt med snittet av norske arbeidstakere – beregnet ut fra at man holder de ti prosentene som tjener mest og minst utenfor.

– Derfor er det slik at folk som har fulgt jordbruksoppgjørene i mange tiår, sier at det ikke finnes en parallell til det vi har gjort nå. Ikke engang da de vedtok opptrappingsvedtaket på 70-tallet, hadde man definert et konkret årstall for når målet skulle være nådd.

- Derfor er dette et oppgjør vi ikke har hatt i Norge før. Derfor var det viktig for begge faglagene å få på plass en god økonomisk ramme, og det har vi klart, fastslår han.

– Var du redd at det ikke skulle lykkes underveis?

– Det er jo alltid en fare for det, siden det er så mye som må kompromisses på til slutt. Det gjelder alt fra hvordan en innretter beitebasert matproduksjon i Norge til korn og frukt og bær, til spørsmål om velferdsordninger. Det er klart det er en utfordring å komme til enighet på alle ulike temaer. Derfor så veldig glad at vi kom til enighet med alle parter.

Fjerner «gammeldags» felle for unge foreldre

For yngre gardbrukere, også i Fjellregionen påpeker statsråden, inneholder årets avtale en spesielt etterlengtet nyhet.

Regjeringen gjennomfører nå en viktig reform ved å fjerne ordningen med samordning av foreldrepenger ved svangerskap og fødsel.

Dette har vært en verkebyll for mange unge par i landbruket, der mor har risikert å bli trukket økonomisk i foreldrepenger fra NAV dersom en har kombinert næringsvirksomhet på gården med annen jobb utenom.

– Vi synes det er helt avgjørende at man skal kunne kombinere næringsvirksomheten med matproduksjon på garden med jobb utenom for den som ønsker det, uten å bli straffet økonomisk når en får barn, forklarer Sandtrøen

Han mener endringen vil gjøre det langt mer attraktivt for unge folk å bosette seg på gård, stifte familie og satse på matproduksjon.

– Dette letter hverdagen i en sårbar og travel tid for unge folk som akkurat har blitt foreldre. Flere lokale stemmer har vært med på å løfte denne saken inn i den demokratiske debatten, blant annet Marit Eggen fra Tylldalen, og det er utrolig artig at dette nå har ført fram til en konkret reform, sier statsråden til Arbeidets Rett.

Politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Marianne Lunåsmo, fra Tynset har også vært en sentral pådriver i å fremme denne saken.

Statsråden legger til at slik ordningen har fungert har det vært krevende for kvinner i barseltid, så for Ap-regjeringen er dette en viktig reform for et familievennlig og likestilt landbruk i Norge.

Løfter fram løsdrift

Det rettes en kraftig satsing mot de beitebaserte næringene, noe som treffer landbruket i Fjellregionen midt i hjertet, mener han.

– Det er en tydelig prioritering i denne avtalen av en fornyet og forsterket kanaliseringspolitikk, slik at korn og mathvete produseres der forholdene ligger best til rette for det, mens økonomien i den beitebaserte næringen også får et solid løft slik næringa har vært opptatt av, sier Sandtrøen.

Han legger til at ordførere, også i Fjellregionen, har vært offensive og tydelige på dette punktet i forkant, og at de har blitt lyttet til.

I tillegg lover statsråden at regjeringen vil fortsette å spytte inn betydelige midler til å møte løsdriftskravet som henger over mange storfeprodusenter.

Nylig hadde han departementet besøk av ei jente fra Tynset som skal ta over gardsbruk der og Sandtrøen bruker henne som eksempel på framtidstrua i distriktene.

– Denne avtalen prioriterer fortsatt betydelig støtte til ombygging til løsdrift. Det gjenstår mange bruk som må ta dette løftet, både i vår region og i resten av Distrikts-Norge, og dette er noe vi skal følge tett opp i årene som kommer.

17. mai neste

Han minner om at begge faglaga har en mangfoldig medlemsmasse bak seg. Videre har de sammen dannet hver sine forslag til løsninger som utgangspunkt, så det er også en utfordring for de to å bli enige med hverandre.

– De har jobbet veldig bra sammen i år, og det synes jeg er så viktig at jeg trakk det fram på pressekonferansen.

– Så er det slik at dette gjelder jo også for en regjering. Vi har også et felles ansvar for viktige temaer som ikke kun handler om landbruks- og matpolitikk, men også natur og miljø, hvordan vi er opptatt av å få mer liv tilbake igjen i Oslofjorden for eksempel. Her er det mange som har medansvar og interesser av å lande gode kompromisser.

Avtalen skal nå formelt behandles og vedtas i Stortinget, der Sandtrøen forventer flertall etter god dialog med de rødgrønne partiene i næringskomiteen underveis.

Men før den tid, venter en pust i bakken også for landbruksministeren, som ikke skal hjem til Tynset for å feire.

– Nå skal jeg møte alle folka jeg har jobbet med som har bidratt positivt til at vi har fått til dette. Så skal jeg begynne å glede meg til 17. mai søndag. Det blir en tradisjonell markering som utenriksministeren inviterer til, en formell feiring på Stortinget. Det blir veldig høytidelig og fint, avslutter Sandtrøen og hilser hjem til alle der.

Mannlige bønder tjener 70 prosent mer enn kvinnelige

Staten tilbyr bøndene 3,2 milliarder kroner – 1 milliard mindre enn kravet

Fyll handlevogna: Så mye ville maten kostet uten tilskudd

Landbruksministeren med oppklaring?

Stortingsflertall gir marsjordre mot omstridt bondekrav: – Skal ikke gå over lik

Sandtrøens gladnyhet til bøndene: – Går litt og litt framover

– Det trengs et taktskifte for å redde sauenæringa

Derfor raser debatten om metanhemmere