Herold

Skjønner du ingen ting av overskriften, sier du?

Fortvil ikke! Det gjør ikke jeg heller, som om det er noen trøst!

Men hjelpen er nær!

Jeg har gått til kildene, eller «Ad Fontes» som det heter på latin.

Hos UDIR, eller Undervisningsdirektoratet finner man svar på det meste bare man går litt i dybden.

Og når saken gjelder noe så viktig som «Prosessorientert dybdelæring», må man ut på de store dyp. Et pedagogisk dypdykk!

Norsk skole er stadig i søkelyset, men sjelden fordi den er så bra. Det går mest på alle problemene, enten det er skolevegring, dårlig resultater i PISA-undersøkelsen eller pengeproblemer som ingen eller alle har gode løsninger på.

Det er gjerne forståsegpåere (slike som meg) som er de ivrigste til å kritisere eller påberope seg å sitte på fasiten.

Jeg har nå sett litt på hva UDIR selv sier om «Prosessorientert dybdelæring».

Vi kan begynne med det siste ordet: «Dybdelæring».

Jeg kan si så mye som at dette handler om skole og læringen der. Akkurat det var kanskje ikke noen overraskelse?

UDIR skriver:

«Dybdelæring er en forutsetning for å kunne utvikle kompetansen som er beskrevet i læreplanene.»

Så vet vi det! Men hva er dybdelæring egentlig for noe? Det var det jeg gjerne vite mer om.

Men UDIR har mer å by på:

«Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder».

Begynner det å lysne hos de små grå? Her er det mørkt som natta! Jeg skjønner fremdeles ikke hva det er.

Men et så viktig begrep, beskrives selvsagt mer utfyllende. Sikkert beregnet på oss som ikke henger helt med i svingene!

Her er mer:

«Dybdelæring foregår når elevene og lærlingene arbeider med og blir bevisst hvordan det de har lært inngår i en faglig struktur og i en større sammenheng i og på tvers av fagområder».

Denne er vrien hvis elevene ikke har lært noe. Jeg må ha noe mer kjøtt på beina.

Nytt sitat:

«Dybdelæring innebærer at elevene og lærlingene får tilstrekkelig tid til å øve på sentrale faglige ferdigheter og kunnskaper, slik at de blir automatiserte». Her begynner det å lysne. Dette må ha noe med «Pelle Parafins Bøljeband og automatspøkelsene» å gjøre. Den serien var i hvert fall morsom. Kan virkelig UDIR mene at læring skal være morsomt?

Jeg er litt usikker her.

Men UDIR gir seg ikke:

«Dybdelæring innebærer å reflektere over egen læring!

Men hva da hvis man ikke har lært noe? Da blir det tynt med refleksjoner.

Fortvil ikke, det er mer å hente:

«Dybdelæring er viktig for at elevene og lærlingene skal utvikle kompetansen de trenger i en framtid som endrer seg raskt».

Hva er det egentlig elever trenger av kunnskap i dag? Jo, å kunne alt om de aller nyeste mobiltelefonmodellene.

Det virker i alle fall sånn. Geografi, historie og nynorsk er såååå 60-tall. Fullstendig unyttig i et samfunn, der den digitale verden har svar på absolutt alt. Også om hva dybdelæring er.

Nå har jeg glemt å skrive om begrepet «Prosessorientert». Hva det betyr, tror jeg at jeg skal spare leserne for ved denne anledning. Men jeg er på saken!

Nå skal jeg gå i gang med litt dybdelæring om emnet. Hvis jeg klarer å finne en faglig struktur som jeg kan sørge for at blir automatisert, slik at jeg ser det hele i en større sammenheng og på tvers av fagområder, er mye gjort.

Da skal jeg være godt rustet til å gå løs på refleksjoner over emnet. Resultatene skal jeg så bringe videre til dere der ute.

Det er bare å glede seg!

Er det rart at norsk skole har litt av hvert å streve med?

God helg!