Herold

Embed nasjonaldag 2026

Søndag skal vi igjen ta på oss finstasen og ta oss ut i gatene for å gratulere hverandre og markere dagen da Norge fikk egen grunnlov; 17. mai.

Riksforsamlingen med sine 112 menn som var samlet på Eidsvoll denne datoen i 1814 blir hedret.

Hedret for at de, etter 400 år i union med Danmark, slo fast at Norge skulle være et fritt og demokratisk land.

De erklærte vår uavhengighet, valgte ny konge og gikk i franskmennenes og amerikanernes spor med å gå inn for maktfordelingsprinsippet som hindrer diktatur.

Der de folkevalgte på Stortinget er den lovgivende makt, regjeringen den utøvende makt og at domstolene skal dømme uavhengig etter loven.

Dette er verdt å feire, men det er ikke innsatsen til 112 menn fra den ypperste eliten i Norge i 1814 vi hyller.

De kom fra en liten og lukket krets som besto av 57 embetsmenn, 37 militære og 18 bønder, skogeiere og kjøpmenn.

Demokratiet hadde ikke kommet lenger enn at under 30 prosent av befolkningen hadde stemmerett.

Nei, det er tradisjonen med en unik folkefest som gjør oss unike og som gjør dagens feiring så viktig.

Festen som minner oss på vår demokratiske grunnlov, men først og fremst samler og forener oss.

Eidsvollmennene bestemte at vi skulle være fritt og uavhengig, men vegen fram til virkelig frigjøring var fortsatt lang.

gfgf

Dagens folkefest inneholder så mye mer.

I en urolig verden med en stadig tøffere og mer polariserende debatt, er samholdet som 17. mai-feiringa vår representerer kanskje det aller viktigste.

Og i et godt samhold deltar alle. Uavhengig av nasjonalitet eller region. Eller legning for den saks skyld.

Og hvilke symboler som benyttes for å vise sin glede over at vi har dette samholdet i akkurat dette landet, bør være helt uvesentlig.

Hvilken gud du har og hvilken politisk side du tilhører også.

Søndag skal vi vise at vi er glad i det norske demokratiet, at vi er takknemlige for dem som viste veg.

Men aller mest skal vi vise at vi er glad i hverandre og samholdet vårt.