Er Helgelands-sykehuset pÄ rett vei?
Plus
BÄde i og etter siste styremÞte i Helgelandssykehuset (HSYK) har ledelsen gitt uttrykk for at skuta er snudd og at man er pÄ rett vei med Ä fÄ kontroll over Þkonomien. Med bakgrunn i det tallmaterialet som foreligger, vil vi vurdere om og i hvilken grad dette kan underbygges.
Resultatet for HSYK etter tre mÄneder er et underskudd pÄ 13,8 millioner kroner. I samme periode i fjor var underskuddet 25,2 millioner kroner, dvs. en halvering av underskuddet. Det er unektelig positivt. Ser vi resultatet for de fÞrste tre mÄnedene i forhold fÞringene fra Helse Nord om et overskudd pÄ Ärsbasis pÄ 20 millioner kroner og periodiserer det, blir avviket mot budsjett 18.8 millioner kroner. Med et underskudd pÄ nesten 19 millioner kroner hittil i Är, er grunn til Ä spÞrre om et overskuddskrav pÄ 20 millioner kroner er realistisk.
Det kan ogsÄ se ut til at HSYK styrer etter et annet mÄl enn det Helse Nord har lagt som fÞring for budsjettet. I siste styremÞtet sa AD at man styrte mot et underskudd pÄ 30 millioner kroner. Tar vi hensyn til overskuddskravet pÄ 20 mil kroner vil avviket i forhold til budsjettkravet vÊre 50 millioner kroner. Gjennomsnittlig underskudd per mÄned de tre fÞrste mÄneder er pÄ 4,6 millioner kroner. Legges dette til grunn for de resterende 9 mÄneder, blir underskuddet ca. 55 millioner kroner, dvs. nesten det dobbelte av prognosen pÄ 30 millioner kroner. Budsjettavviket ligger da an til Ä bli pÄ 75 millioner kroner. For Ä realisere prognosen pÄ 30 millioner kroner mÄ gjennomsnittlig underskudd per mÄned de neste ni mÄnedene vÊre pÄ 1,8 millioner kroner. SpÞrsmÄlet blir om det er troverdig at HSYK klarer Ä halvere det mÄnedlige underskuddet. Vi tror ikke dette er mulig Ä fÄ til hvis tjenesteproduksjonen skal opprettholdes omtrent pÄ dagens nivÄ.
Sammenligner vi resultatet i HSYK etter tre mÄneder med de andre sykehusforetakene i landsdelen, avtegnes fÞlgende bilde: Finnmarkssykehuset har et positivt resultat etter tre mÄneder pÄ 3,3 millioner kroner. For samme periode i fjor var underskuddet 28.8 millioner kroner. Dette viser at Finnmarkssykehuset sÄ langt har lykkes med sin omstilling. Foretaket ligger ogsÄ foran budsjettkravet fra Helse Nord. Universitetssykehuset i TromsÞ kan ogsÄ vise en kraftig forbedring. Underskuddet de tre fÞrste mÄnedene i fjor var pÄ 73,4 millioner kroner. I Ärets tre fÞrste mÄneder var underskuddet redusert til 8,2 millioner kroner. Derimot er bildet nÄr det gjelder Nordlandssykehuset, nedslÄende. I fjor var underskuddet 43,3 millioner kroner. For samme periode i Är er underskuddet pÄ 37,8 millioner kroner. Dvs. en ytterst beskjeden reduksjon. Budsjettavviket er pÄ vel 40 millioner kroner.
Det er en stor svakhet at det ikke foreligger data som viser hvor skoen trykker. Det er en kjent sak at det er produktivitetsforskjeller mellom de ulike lokasjonene i Helse Nord. Det foreligger ikke tall som gir grunnlag for en systematisk vurdering av dette. Vi har sett pÄ DRG-tallene som gir oversikt over produksjonen ved den enkelte lokasjon. Vi har funnet at forskjellen i lÞnnskostnaden per DRG-poeng mellom beste og dÄrligste sykehus pÄ Helgeland er pÄ 13148 kroner. Det er en forskjell er pÄ 30 prosent. Ser vi pÄ denne forskjellen mellom Rana sykehus og SandnessjÞen sykehus og legger antall DRG-poeng til grunn, utgjÞr forskjellen ca. 83 millioner kroner. Det er et hÞyere tall enn underskuddet i HSYK og et hÞyere tall enn budsjettavviket. NÄr foretakene og Helse Nord ikke vurderer slike forskjeller i de Þkonomiske analyser som gjÞres, er det en Äpenbar risiko for at det gjÞres alvorlige feil. Slike feil vi gjÞre seg gjeldende i Þkonomirapporteringen, i analyser av tiltakseffekter og i den strategiske planleggingen.
Per Waage og Kjell-Arne Odden