Herold

– Et minimumsoppgjør, sier Rødt etter at jordbruksoppgjøret på 3,66 milliarder kroner er i havn. SV er også betenkt og usikre på om inntektsgapet lukkes.

Bondeorganisasjonene ga uttrykk for å være fornøyd med avtalen, som skal tette inntektsgapet mot sammenlignbare grupper neste år.

Oppgjøret går nå til Stortinget, der det skal behandles før sommeren. Budsjettpartnerne på rødgrønn side er noe avmålte i responsen, men er glade for forhandlingene endte med enighet.

Det var viktig å lande en avtale, både av hensyn til matberedskap, bøndene og forbrukerne, mener Sp.

– I tillegg til jordbruksavtalen trengs det offensive satsinger over statsbudsjettet, blant annet til investeringer i landbruket. Unge bønder som vil satse, må få mulighet til å bygge og utvikle gården, ikke bli stående i kø for å få behandlet søknader om tilskudd, sier næringspolitisk talsmann Geir Pollestad.

Tøffe forhandlinger

Innlandet bondelag er fornøyd med resultatet.

De skriver i en pressemelding at for Innlandet, som det store matfylket med betydelige beiteressurser og kornområder, er det gjennom tøffe forhandlinger oppnådd stor forhandlingsgevinst.

– Norges Bondelag har vært klare på at inntektsgapet mot andre grupper må tettes, og at de med produksjonen som har ligget lavest i inntekt må få et løft. Dette har vi fått til gjennom forhandlingene, sier leder i Innlandet Bondelag, Camilla Rostad i pressemeldingen.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått gjennomslag for beitedyra våre, og at Staten har lytta når det gjelder å løfte de bøndene som ligger lavest, sier nestleder i Innlandet Bondelag, Bjørn Olav Søndrol.

Han er ikke minst også veldig glad for at ordførere og politikere i Innlandet ser betydningen av matprodusenter og har støttet bøndene i kampen om rettferdighet.

- Det varmer veldig, smiler han.

Camilla Rostad er helt enig med sin nestleder:

- Det er veldig godt og motiverende å kjenne på det engasjementet som er for norsk matproduksjon, sier hun i pressemeldingen.

Rødt usikre på om det er godt nok

Rødt er sterkt i tvil om resultatet faktisk innfrir Stortingets mål om økt selvforsyning og inntektsutjevning mellom bønder og andre grupper.

Neste år skal opptrappingsplanen for å løfte bøndene inntektsmessig være gjennomført, og i 2030 skal Norge være 50 prosent selvforsynt.

– Det er ambisiøse mål som krever både penger og politisk vilje til gjennomføring, sier næringspolitisk talsmann Geir Jørgensen, som vil studere detaljene i oppgjøret nærmere før saken skal behandles i Stortinget.

SV: Fortsatt inntektsgap

SV mener gratulasjoner er på sin plass for innsatsen i forhandlingene og sier at regjeringen kom kravene i møte.

– Det er positivt at bondeinntekten blir styrket. Jeg håper at dette betyr at flere bønder ser at det er liv laga å produsere mat, sier næringspolitisk talskvinne Ingrid Fiskaa.

– Men det er fremdeles et stort gap mellom det de fleste bønder og folk flest tjener, da utregningen ikke viser sannheten om bondens økonomi, legger hun til.

Glade for fødselsregler

MDG beskriver det som en grønnere og mer sosial avtale enn på lenge. De er særlig fornøyde med omleggingen av samordningsreglene, som sikrer bedre ordning under graviditet og fødsel.

– At de som produserer maten vår, får skikkelig hjelp i fjøset når de får barn, var sannelig på tide, sier næringspolitisk talskvinne Une Bastholm.

Hun trekker også fram et nytt tilskudd til markedshager, som hun mener vil skape mer variert produksjon av grønnsaker på lokale ressurser.