Herold

Thor Edquist har vist en stor pågangsvilje og engasjement i å bevare Nokkedalsdammen. Idd og Enningdalen Historielag støtter ham fullt og helt i dette arbeidet – det er et veldig viktig engasjement!

Føler imidlertid at vi må si noe om hva vi egentlig vet, eller mener å vite om selve dammen og dens funksjon for Nokkedalen Maskinstenhuggeri som lå på planen nedenfor dammen.

Vi gjengir derfor deler av brevet som vi i sin tid skrev til Norges Vassdragsvesen (NVE) som en protest mot de planene som ble fremmet for å rive dammen eller eventuelt tappe den ned:

Nokkedalsdammen/Svennedammen ble anlagt av British Norway Granit Co. i 1907. Dammen ble bygget for å betjene et maskinstenhoggeri i Nokkedalen. Nokkedalsbruddet besto av en rekke tekniske innretninger. Nokkedalen Maskinstenhuggeri var det eneste av sitt slag i Norge.

I Bohuslän har det vært to slike anlegg med Rixö som det desidert største og anlagt i 1904 da byggearbeidene var startet. Det andre anlegget var Lahälla Knottfabrik som fortsatt står og har en fallhammer intakt. Der satses det mye på istandsetting og bevaring fra svenske myndigheter og frivillige.

Selve Nokkedalen Maskinstenhuggeri lå nede på planen nedenfor dammen – vi viser her til kart og foto over det opprinnelige anlegget. Grunnmuren etter fabrikken står fortsatt om enn noe skadet. For å mate maskinstenhoggeriet med granittblokker, var det anlagt bremsebane fra bruddet ovenfor veien. I tillegg var det anlagt en bremsebane helt nord i området som gikk ned til en kai med elektrisk lasteapparat.

John Oxaal, Norges geologiske undersøkelse, har i 1916 en beskrivelse av anlegget i Nokkedalen:

«De store blokke sprænges som vanlig ut av fjeldet med krudt; borhullene er optil 6 m. dype eller mere. Blokkene opdeles videre til passende størrelse og lastes ved hjælp av elektrisk kran paa vogner der tar 4¼ ton. Fra stenbruddet, der ligger i en høide av ca. 100 m. over sjøen, føres vognene med bremsebane ned til maskin hoggeriet, der ligger ca. 60 m. lavere, altsaa i en høide av ca. 40 m. Her lastes blokkene av og opdeles til stykker av ca. 50kg.'s vegt; disse forarbeides saa videre til gatesten.

Denne oppdeling sker ved hjælp av pneumatiske bor (Ingersolls system). Der bores kilhuller av ca. lO cm.s dybde, og sprængningen foregaar ved kiler. Der anvendes ved de pneumatiske bor komprimert luft av noget mere end 5 atm. tryk. (75 pund pr.

kvadrattomme – 5,27 kg. pr. cm2) 1. Borene som anvendes maa hvæsses for hvert 3die eller 4de hul som bores.

De opdelte blokker á 50 kg. bringes under stempelhammerne, hvor de ophugges videre til gatesten. Der er 12 saadanne hammere, der drives elektrisk, og ved hver hammer opdeles daglig 5–7 tons granit, svarende til 3–4000 smaagatesten (Kleinpflaster), naar de betjenes av dygtige arbeidere og gaar uten stans. Hver hammer kræver 4 arbeidere, 1 til pasning av maskinen og 3 til at haandtere stenen. Man hugger gjerne to dimensioner samtidig for at utnytte materialet bedst mulig.»

Dessverre har han (Oxaal) ingen beskrivelse av dammen i Nokkedalen og dens funksjon. Vi vet at det var 12 fallhammere som ble drevet elektrisk. Anlegget hadde også elektrisk belysning, og kraner og lasteapparat ble drevet av elektrisitet. I tillegg var det trykkluftbor (pneumatiske bor) til uttak og oppdeling av blokker.

Dammens funksjon har med stor sannsynlighet vært å forsyne dampmaskiner med vann. Dampmaskinene omdannet kraften til elektrisitet ved hjelp av dynamoer. Vannet kan også ha vært benyttet til kjøling hvis det var behov.

Fra Rixö finnes en beskrivelse av bygninger på området. Vi tar med den her da det kan gi indikasjon på tilsvarende funksjoner i Nokkedalen:

«Den 6 juli 1906 genomfördes en beskrivning av fabriksanläggningen på Rixö som underlag för försäkringen. Enligt denna återfanns följande byggnader inom området.

1. Ångpanne- och maskinhus utan innertak och med cementgolf innehållande; a. Pannrum med tvenne inmurade ångpannor, försedd med gnistrum och fristående hög murad skorsten; dessutom förvärmare, pump och vattenreningsapparat. b. Maskinrom med tvenne fasta maskiner om resp. 300 och 40 hkr, 2.generatorer, kompressor och traverskran Mot a till taket gående tegelmur. c. Oljeförråd. 2. Spaltmaskinhus utan innertak och med jordgolf, inrymmande: a. Rum, för spaltmaskiner med rännor och rälsbanor. b. Putsningsrum med allt arbete för hånd. c. Motorrum. 3. Byggnad för spel jämte motor. 4. Verkstadshus, inrymmande: a. Smedja. b. Reparationsverkstad med tre arbetsmaskiner och elektrisk motor; endast metallbearbetning. 5. Kontorsbyggnad. 6. Spruthus. 7. Byggnad för spel jämte motor.

8. Pumpstation inrymmande elektrisk pump om 500 minutliter; fribelägen.»

KONKLUSJON:

Anlegget etter stenindustrien i Nokkedalen er unikt i norsk sammenheng. Dette var det eneste av sitt slag i Norge.

Iddefjorden var et svært viktig området for granittindustrien.

Dessverre er mange av de industrihistoriske sporene borte. Men i Nokkedalen har vi industrihistoriske spor som gjør at vi har unike muligheter for formidling av en viktig epoke i granittindustriens historie – noe som også er gjort i ulike sammenhenger.

Dammen, grunnmuren etter maskinstenhoggeriet, intakte traseer etter bremsebanene, kaianlegget ved fjorden, grunnmur etter smie mm. gjør området til et viktig kulturminne.

Dammen er med andre ord helt sentral for å formidle denne viktige historien