Slik kan hverdagen pÄ sykehjemmene bli bedre
Plus
Her vil vi snakke litt om en reform som vi, to herrer i sin beste alder, mener du mÄ fÄ med deg som en god nyhet.
De fleste av oss kjenner noen som bor pÄ sykehjem. Enten det er en besteforelder, en familievenn fra gamle dager eller eldre skolekamerat. Alle vet hvorfor en fÞrst mÄ flytte pÄ sykehjem, det betyr gjerne at hverdagen ikke er like god og sÞmlÞs som den en gang var. Da er det enda viktigere at livet pÄ sykehjemmet er sÄ sÞmlÞst som det kan bli. Og nÄ blir det nemlig bedre samarbeid mellom de som bor pÄ sykehjem, deres pÄrÞrende, de som jobber pÄ sykehjem og EldrerÄdet i Bergen. Et brukerrÄd i nytt format.
For oss i HÞyre er det et grunnleggende prinsipp at de som mottar tjenester fra kommunen, skal ha en reell stemme. Det gjelder sÊrlig pÄ sykehjemmene vÄre. Men det viser seg at Bergen kommune i nesten 20 Är har holdt pÄ en modell med brukerrÄd pÄ sykehjem som i praksis har fungert mer som en administrativ Þvelse enn som et verktÞy for bedretjenester og bedre omsorg for bÄde brukere og pÄrÞrende.
NÄ blir det tatt grep. ByrÄdet bytter ut en brukermedvirkning som ikke virker, med en ny modell som setter beboere og pÄrÞrende i fÞrersetet.
Erfaringene er tydelige: De gamle brukerrÄdene har vÊrt tunge Ä rekruttere til, og de har i liten grad pÄvirket hverdagen pÄ sykehjemmet. Mens vi heier pÄ og vil ha en konkret medvirkning som kan ta tak der skoen trykker. Vi mener det er et godt grep, og er glad for at bystyret i Bergen har stemt for Ä prÞve ut denne nye modellen til sommeren 2027.
Med den nye modellen blir fokuset fordelt pÄ tre nivÄer:
NivÄ 1: Individet. Fordi den daglige dialogen mellom beboer, pÄrÞrende og primÊrkontakt er det aller viktigste.
NivÄ 2: Avdelingen. Faste pÄrÞrendemÞter blir innfÞrt pÄ hver enkelt avdeling. Vi mener det er klokt at disse skal skje minst to ganger i Äret, fordi vi vet at helsetilstanden til oss som er litt oppi Ärene kan endre seg raskt. Resultatene fra pÄrÞrendeundersÞkelsene skal gÄs gjennom pÄ disse mÞtene, og i fellesskap skal folk jobbe for Ä konkrete lÞsninger for den enkelte avdeling.
NivÄ 3: Systemet. Samarbeidet med EldrerÄdet blir styrket, slik at deres viktige stemmer blir hÞrt av bÄde den administrative ledelsen og sykehjems lederne i fellesskap.
Vi tÞr Ä pÄstÄ at vÄre nÊrmeste kjenner oss best. PÄrÞrende er de som kjenner beboerne. De er de viktigste samarbeidspartnere for Ä sikre god livskvalitet. Ved Ä legge til rette for hyppigere og mer uformelle mÞteplasser, blir det enklere for travle slektninger, barn eller barnebarn Ä bidra med sine innspill uten at de mÄ binde seg til tunge verv i formelle rÄd.
Vi mener det er helt avgjĂžrende at denne nye standarden for medvirkning skal gjelde overalt, enten sykehjemmet drives av kommunen eller av ideelle aktĂžrer. Kvalitetskravene og retten til Ă„ bli hĂžrt skal vĂŠre den samme for alle bergensere, uavhengig av hvem som drifter sykehjemmet.
Dagligdags rutiner og det essensielle i beboernes hverdag kan bli forbedret. Gjennom dialog kan de eldre, ansatte og familiene oppnÄ bedre matopplevelser, bedre aktiviteter og en tryggere hverdag for vÄre eldre. Det er hvert fall vÄrt Þnske for en slik reform som skal gjennomfÞres. Vi fortjener Ä bli sett, hÞrt og ivaretatt vi som er blitt eldre, vi ogsÄ. Og det vil vi ha for vÄre med-seniorer som bor pÄ sykehjem.
Mens StĂžre-regjeringen nasjonalt ofte virker mer opptatt av hvem som utfĂžrer tjenestene, er vi med HĂžyre-tankegang mer opptatt av hvordan tjenestene oppleves for den enkelte. God eldreomsorg skapes i samspillet mellom dyktige ansatte, beboere og deres nĂŠrmeste. Med denne nye formen for medvirkning blir det lagt til rette for nettopp det.