Fra gremmelse til glede!
Plus
Marmorneset (BA): Syng med det nebbet du har!
Ja, deter tidens melodi, for Ä si det slik, blant medlemmene i FFFFŸ. Ikke minst hos Fru Daisy Giertsen-Odfjell, «SÞlvstrupen fra Hop».
Hun har jo, som den oppmerksomme leser muligens har registrert, stort sett glimret med sitt fravÊr i mine ukentlige Bulletiner, men plutselig vÄknet hun av dvalen denne uken da Foreningen inviterte til soaré med allsang pÄ restaurant Lucullus.
Daisy meddelte at hun med glede ville stille sin sonore, ikke nasale, stemmeprakt til disposisjon, en sangstemme hun selv betegner som «lyrisk sopran». Men heri er ekspertene uenige, for Ä si det mildt.
Likevel stilteFruene mannsterkt opp pÄ ovennevnte etablissement onsdag aften, og vi begynte, tradisjonen tro, med nogle heftige oppstivere som satte tonen for en humÞrfylt seanse.
Derefter ble det servert deilige bobler og en herlig von due, ledsaget av dannet konversasjon ispedd litt faddersladder. Ikke minst var Fru Liss Kavlie (med âeâ) Wendelboe-Bruun i det pratesyke hjĂžrnet og sa det alle tenkte da hun oppsummerte cupfinalen forrige weekend:
«Det var en gĂžyal forestilling, men akk sĂ„ synd gulingene fra Nord trakk det lengste strĂ„et. Det ville neppe ha skjedd dersom Brann hadde hatt Mathias Dyngeland fra Fana trygt plassert i âburetâ, som allmuen sier.»
Hun refererte til at vÄr egen keeper-helt, Mathias altsÄ, var satt ut av spill pÄ grunn av en gnagende smerte i lÄret. «I stedet mÄtte man benytte en reserve fra Tistedalen (Sic!) som presterte Ä slippe inn hele syv mÄl, hvorav fire pÄ straffespark!»
«Ja, huff a meg!» repliserte lille trinne Fru Victoria Martens Smith-Sivertsen og ristet teatralsk pÄ hodet, selv om sport overhodet ikke er hennes «cup of tea», som engelskmenn uttrykker det. Faktum er at hun aldri har vÊrt til stede pÄ en eneste fotballkamp.
Men nok om det, for vi skiftet snart samtaleemne fra fotball til noget langt viktigere, nemlig den europeiske sangfestivalen som pÄgÄr denne uke.
Fru Nina Louise Meyer-Beyer Grieg grep prompte ordet og orienterte om de forskjellige bidragene fra Þrten nasjoner. Hun konkluderte med at vÄre naboer Finland og Danmark var brukbare, men fremhevet ogsÄ den norske solisten med det merkverdige navnet Jonas Lovv.
«Han har fÄtt meget oppmerksomhet fordi hans opptreden, i dommernes Þyne, har vÊrt altfor sexy! Han har fÄtt beskjed om Ä dempe sin usedelighet, hva byr Dere?!»
«Sexy megher, og sexy meg der!» fnÞs Fru Agathe Eide Friele-DÞsvig, og gjentok det hun vitterlig pÄpekte under den norske finalen; at vedkommende artist ustanselig klÞdde seg nedentil, som om han hadde en plagsom venerisk sykdom.
«Jeg antar at dette var Ärsaken til at dommerne grep inn, og intet annet.» Sitat
Ikke desto mindre ble vi enige om Ä heie pÄ Jonas i torsdagens semifinale, til tross for sin uanstendige adferd. For som Nina Louise sa: «Man kan vel ikke forvente annet av en som er oppvokst i en treroms blokkleilighet i Fyllingen.»
Aftenens hovedperson, Daisy, hadde sÄ langt holdt en lav profil, men nu reiste hun seg og plinget sÄ hardt at krystallglasset fikk en liten brist. Hun introduserte seg selv, som om det var nÞdvendig (!), fÞr hun skred til verket.
Hun innledet med en tremulerende versjon av «Nu ser jeg atter slike fjell og daler» og fulgte opp med et par andre klassiske svisker, noget som fikk Agathe til Ä hviske fortvilet:
«Dette kan bli en langdryg, smertefull affÊre. La oss fÄ cognacene pÄ bordet, jo fÞr, jo heller!» Sitat
Det varimidlertid lettere sagt enn gjort, for pÄ dette tidspunkt hadde hovmesteren og samtlige kelnere sÞkt tilflukt pÄ kjÞkkenet, hvor de barrikaderte seg helt til Daisy avsluttet med «Jeg lagde mig sÄ silde» fÞr hun sank sammen, fullstendig utmattet.
Vi applauderte av lettelse. Kelnerne vendte tilbake, og undertegnede hadde en overraskelse pÄ lur: Et egenprodusert Grand Prix-sanghefte, der jeg hadde satt sammen et festlig potpurri over norske vinnersanger opp gjennom tidene.
Daysis tristesserble erstattet av lystige schlagere, fra «Voi, voi» via «Oj, oj, oj» til «Ya Ya Ya», som jo er Ärets favoritt, i alle fall i vÄre Þyne. Og slik holdt vi pÄ til langt ut i de smÄ timer da vi avslutningsvis slynget muffer og diademer i vilden sky, i yr begeistring og skjÞnn kollektiv harmoni.
PS:Send gjerne respons til finerefruer@gmail.com â besvarelser kan pĂ„regnes!
PS II: Torsdag var vi nok en gang samlet, hjemme hos Agathe i hennes herskapelige residens pÄ Hjellestad. Der bivÄnet vi semifinalen i Wien, noget som ble ennu mer spennende enn Branns cupfinale.
Efter en maraton-forestilling kunne vi konstatere at Jonas kom seg videre til aftenens finale, hvilket innebÊrer at vi mÄ sprette champagneflaskene for tredje gang pÄ fire dager. Da er det sannelig betryggende at vi har god trening pÄ dette feltet!