Herold

Byen skulle badet i glitter. I stedet møtes fansen av grå gater og barbert budsjett. Boikotten merkes på lommeboka, ifølge ekspert.

WIEN (Dagbladet): Det pleier å være et hav av bannere, ballonger og dundrende bass når en vertsby arrangerer Eurovision - Europas største musikkfest.

Men i år er det noe som skurrer i den østerrikske hovedstaden.

Der det tidligere år har vært gigantiske Eurovision-flagg og effekter på hvert gatehjørne, er det i år påfallende grått - og glitteret er nærmest byttet ut med politisperringer.

- Vi som er til stede i byen merker dette. Det er ikke et like synlig arrangement som det pleier, sier Håkon Røssum, sjef for fansiden Eurovision Norway, til Dagbladet.

Wien er rett og slett en kontrastenes by under årets musikkonkurranse. Det føles nesten som en lavpris-versjon av slik det pleier å være.

- Mye mindre

For mens Wiener Stadthalle er fylt med 3500 tonn med hightech-utstyr til svimlende summer inne i arenaen, er det ikke mye spor av fest i gatene utenfor.

- Fansen ser at det for eksempel ikke er noen bannere i gågatene. Byen er mye mindre pyntet enn vi er vant til, fortsetter Røssum.

For de 88 000 tilreisende turistene kan ESC-byen dermed føles mer som en vanlig hverdag enn en Eurovision-boble, sett bort ifra folkemengden som samler seg under semifinalene.

Halvparten så mye

Dagbladet har hentet inn tall som viser at den østerrikske staten har lagt seg på en ekstremt nøktern linje når det kommer til ESC-budsjett i år:

• Budsjett for Wien i 2026 ligger på cirka 360 millioner kroner (€31 mill.).
• Mens budsjett for Basel i Sveits i 2025 lå på cirka 720 millioner kroner (€62 mill.).

Wien har altså kappet festbudsjettet i to sammenliknet med i fjor.

Tidligere ESC-budsjett:

• Dyreste Eurovision noensinne fant sted i Baku 2012 (€160 millioner - over 1,8 milliarder NOK).
• Billigste suksess var i Malmö i 2013 (€12 millioner - 130 millioner NOK).
• Så har vi Eurovision i Wien i år, hvor de legger seg midt på treet, men altså langt under fjorårets nivå.

Spania-smell for EBU

Bak budsjett-kutt og manglende dekorasjoner, ligger en dramatisk økonomisk virkelighet.

Spania, som er ett av de fem store landene (the big five) som vanligvis finansierer brorparten av gildet, har nemlig i år valgt å utebli fra selve konkurransen.

Selv om Spania fortsatt betaler medlemsavgift til EBU, slipper de deltakeravgiften. Og når en av de største pengekranene skrus igjen, får det naturlig nok konsekvenser.

- Når en av de fem største finansielle bidragsyterne uteblir, må nok EBU kutte ned på de kostnadene de kan, forklarer Røssum.

- Trist

ESC-eksperten forteller at kontrasten til fjorårets sveitserfest er en liten brems for de tilreisende.

- Vi synes det er trist og får ikke helt følelsen av at byen har omfavnet Eurovision like sterkt som tidligere. Det mangler litt av den følelsen vi er vant til. Vi forstår at budsjettet er mindre - det er synlig for de fleste som er her.

Han påpeker imidlertid at Wien gjør det bra, tross alt:

- De gjør en veldig god jobb med å ta vare på oss og med å organisere et flott arrangement.

Kommunikasjonsavdelingen for Eurovision Song Contest og EBU er gjort kjent med innholdet i denne artikkelen. De ønsker imidlertid ikke å kommentere saken.

- Krisen er et faktum

Eks-generaldirektør i ORF, Roland Weißmann, har tidligere kommentert boikottens konsekvenser:

- Står vi overfor den største krisen i Eurovisions historie? Det er et godt spørsmål. Krisen er et faktum, men målet er likevel å knuse fjorårets tall og nå ut til over 175 millioner seere i denne historiske 70-årsmarkeringen, sa han til avisa Heute i fjor.

Nå er det Ingrid Thurnher som er sjefen, og hun sier i en pressemelding at de i år har et bærekraftig fokus med digitale løsninger framfor plakater og flygeblader som skader miljøet.

Stort sikkerhetsoppbud

Demperen enkelte føler på under årets Eurovision handler ikke bare om tynne lommebøker. Frykten for eskalering i de betente politiske demonstrasjonene har også lagt en mørk skygge over arrangementet.

Flere gatehjørner i sentrum voktes nå av politistyrker i stedet for frivillige i fargerike vester.

Og med protestmarsjer, Nakba-markeringer og andre demonstrasjoner mot Israels deltakelse denne uka, later det til at det er politi og sikkerhet som prioriteres framfor glitter og dekorasjoner.

Penger som kunne vært brukt på folkefest, går dermed til et massivt sikkerhetsoppbud. Og dét vekker harme, ifølge østerrikske Kronen Zeitung.

- Byen er på randen av økonomisk kollaps. Det er rett og slett uansvarlig å kaste bort millioner av skattebetalernes penger på brød og sirkus, sa høyrepolitiker Dominik Nepp til avisa i fjor.

Vil nå sitt høydepunkt nå

Dieter Csefan, visepresident i Wiens politidirektorat, sier til Dagbladet at en begivenhet som Eurovision «krever forberedelser som går langt utenfor det vanlige nivået».

Han forteller at politioperasjonen - i tillegg til de synlige styrkene -strekker seg over hele byen som et usynlig sikkerhetsnett.

- En rekke departement og enheter samarbeider for å overvåke sikkerhetssituasjonen og planlegge deretter. Dette har pågått i måneder, og vil nå sitt høydepunkt i løpet av denne uka, kommenterer han.

Slik voktes byen:

Wien-politiet har rullet ut et massivt sikkerhetsopplegg for å sikre årets 70-årsjubileum. Her er styrkene som er i sving:

• Synlig politi: Massive styrker i uniform patruljerer gatene for å håndtere demonstrasjoner og opprettholde ro og orden.
• Terrorbekjempelse: Spesialenheten Cobra (Østerrikes svar på Beredskapstroppen) og hurtigresponsenheten WEGA er i høyeste beredskap.
• Eksperter på eksplosiver: Bombehund-tjenesten og spesialister på farlige materialer gjennomsøker arenaer og knutepunkter kontinuerlig.
• Droneforsvar: Luftpolitiet overvåker luftrommet med egne droner og avansert droneforsvar for å hindre uautorisert flyvning.
• Sikkerhet i skyggen: Agenter fra etterretningstjenesten (DSN) og spesialister på ekstremisme jobber i sivil for å avdekke trusler før de oppstår.
• Cyber-skjold: En omfattende operasjon beskytter både byen, regjeringen og selve arrangementet mot hackerangrep.
• Massiv forsterkning: Flere hundre ekstra betjenter er hentet inn fra nabofylkene hver eneste dag. Operasjonssentralen i Wien er bemannet døgnet rundt.

«Mange av våre enheter vil operere i bakgrunnen, uten synlig tilstedeværelse, for å muliggjøre en rask og avgjørende respons», har politiet i Wien tidligere delt på sine nettsider.

Over 1000 journalister på plass

Til tross for lite glitter og mye politisk uro, er medietrykket stadig enormt i Wien.

En pressetalsperson for Eurovision Song Contest opplyser til Dagbladet at over 1000 journalister fra mer enn 50 land er fysisk på plass for å dekke ballet gjennom uka.

Og selv om Spania ikke er med på festen i år, har de journalister inne i pressesenteret likevel.

- Det samme har Irland, Slovenia og Nederland, sier talspersonen videre.

Innholdsprodusent og journalist Milosz Sieradzki fra Polen er daglig på pressesenteret.

Han sier til Dagbladet at han opplever årets Eurovision-fest som et flott arrangement - og legger til at det «har den sjarmen det behøver».

- Wien er dessuten en større by enn sveitsiske Basel. Det kan være en av grunnene til at det kanskje ser litt mer tomt ut i gatene i år, kommenterer han.