Herold

Fagforeningen opplever «massivt» trykk etter sakene om overtid for deltidsansatte.

– Vi får et ras av forespørsler om «hva skal vi gjøre med dette her?», sier nestleder Elisabeth Sundset i Handel og Kontor (HK).

Fagforeningen har fått om lag 200 henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte om overtids­betaling for deltidsansatte siden den første tingrettsdommen falt i februar.

Flere av henvendelsene gjelder såkalte «ramme­avtaler», der ansatte får tilkallingskontrakter for vakter utover stillingsbrøken.

– Det er massivt. Det er et kjempetrykk av sånne avtaler som kommer inn.

– Må stoppes

Fagforeningen organiserer arbeidstagere innen kontor, lager, butikker og reiseliv. Rammeavtalene forekommer særlig innenfor varehandel, ifølge HK.

NRK har tidligere skrevet at Vestby kommune har bedt deltidsansatte signere rammeavtaler dersom de vil jobbe utover stillingsbrøken. KSKS er organisasjonen for kommuner og fylkeskommuner har anbefalt kommunene å bruke slike avtale

Sundset frykter at 0-timersavtalene «skal få fotfeste» i norsk arbeidsliv.

–⁠ Vi mener det er uakseptabelt og en uting. Vi mener det må stoppes, sier Sundset.

Hun kaller ramme­avtalene «et forsøk på å omgå den nye tolkningen av regelverket» og viser til de to dommene om overtid for deltid. Begge dommene er anket til lagmannsretten.

I den første av dem fikk en ansatt ved Coop Bygg, og medlem av HK, medhold i overtids­betaling for mertidMertid er arbeidet som jobbes ut over den avtalte stillingsbrøken til deltidsansatte. Han fikk derimot ikke rett til tilbake­betaling av overtid for timene han jobbet som tilkallingsvikar.

Dette mener Handel og Kontor at arbeidsgiverne nå forsøker å utnytte.

– Det er rett og slett uakseptabelt å ha deltids­ansatte på en lavere stillings­prosent enn det reelle behovet, sier Sundset.

Hun sier bransjen har en «ukultur» der arbeidsgivere bevisst holder ansatte i små stillinger for å beholde fleksibilitet og dermed «spekulerer i lave stillings­prosenter».

– Vi hadde forventet at arbeids­giverne sluttet med praksisen der de låser deltids­ansatte i små stillinger, og heller ryddet opp.

Sundset mener arbeidsgiverne i stedet skulle økt stillings­prosentene.

– Hvis det er et fast behov for mer arbeid, skal stillings­prosenten økes i kontraktene – ikke dekkes inn av ekstravakter. Da vil de også unngå kostnaden med overtids­betaling.

– Får sånne rammeavtaler fotfeste, så opprettholdes ukulturen, i stedet for å bygge en heltidskultur.

Føler seg presset

Juridisk rådgiver i HK Norge, Medina Mahic, ber medlemmene om å være varsomme med å signere slike ramme­avtaler.

Hun frykter at ansatte kan frasi seg rettigheter etter lov og tariffavtale, blant annet retten til overtid og utvidet stilling.

Samtidig tror Mahic at mange opplever et press til å signere.

– De får et valg om å signere avtalene om ekstravakter, eller å ikke få disse vaktene.

Hun mener dette er «høyst problematisk»:

– Det å nekte ekstravakter kan være ulovlig forskjellsbehandling av deltids­ansatte og i strid med fortrinns­retten til merarbeid etter lov- og tariffavtaler.

Ifølge Mahic ser HK nå også eksempler på at nyansatte kun tilbys tilkallings­avtaler, i stedet for faste deltids­stillinger.

– De jobber null prosent i fast stilling, men får eksempelvis jobbe i gjennomsnitt 20 prosent utover det.

Hun mener slike avtaler kan gjøre det vanskelig å avgjøre når ansatte har krav på overtid, fordi det ikke finnes en avtalt stillings­brøk – noe hun mener kan stride mot deltids­ansattes rettigheter.

– Mener dere disse avtalene er ulovlige?

– De kan være lovlige hvis de er inngått for å dekke et reelt midlertidig behov. Men vi ser at slike avtaler ofte inngås for å dekke et fast arbeidskrafts­behov.

Stor usikkerhet

Stian Sigurdsen, samfunns­direktør i arbeidsgive­rorganisasjonen Virke, forteller at også de får mange henvendelser om overtids­betaling for merarbeidArbeid utover stillingsbrøken - opp til det som tilsvarer en full stilling.

– Spørsmål om bruk av ramme­avtaler er en del av dette.

Direktør for samfunnspåvirkning i Virke

– Det første og viktigste rådet våre medlemmer får er å sørge for riktig og tilstrekkelig grunnbemanning.

Sigurdsen sier de oppfordrer bedrifter til å gå gjennom bemanningen hyppig, for å sikre at alle ansatte har en stillingsprosent som reflekterer faktisk arbeidstid.

– Samtidig vil det være behov for fleksibilitet, uansett hvor god man er til å planlegge på forhånd. Det kanskje mest praktiske eksempelet er når ansatte ringer inn syke samme morgen som de skulle ha vært på jobb. Det må løses der og da.

– Da fungerer ramme­avtalene for tilkalling som et verktøy for å bringe uforutsigbarheten inn i ordnede former.

Han avviser at arbeids­giverne prøver å omgå regelverket.

– I en situasjon der det er uavklart hvordan reglene skal forstås, prøver de på best mulig måte å navigere riktig i en vanskelig situasjon.

– Vi må ikke undervurdere den usikkerheten arbeidsgiverne står i. I årevis har de forholdt seg lojalt til regler vedtatt av Stortinget, og plutselig renner det inn erstatningskrav for manglende overtids­betaling. Det oppleves som både vanskelig og urimelig.