Herold

Finlendere og nordmenn er ikke spesielt like, men en holdning har de felles.

(Fremover) HELSINKI: Det ble tidlig vår i Finland. Forsvarssjef general Janne Jaakkola spaserer ut i ettermiddagssolen som varmer i bakgården til Forsvarsdepartementet i den finske hovedstaden. Generalen har gitt Fremover en orientering om det finske forsvaret. Det fikk han tid til mellom hektiske møter dagen etter at regjeringen hadde bevilget 112 millioner euro for å styrke den militære mobiliteten.

– Vi har hatt en fantastisk vår. Men nå kommer kulden.

– It's payback time, ler Jaakkola mens sola ennå varmer.

Her er altså finlenderen og nordlendingen kliss like: – Vi får det igjen.

Følger nøye med

Men det er mer som skiller oss nordmenn fra finlenderen enn det som gjør oss like. Norges og Finlands historie og erfaringer med Russland kan ikke sammenlignes.

Finlenderne vet at russerne ikke vil endre seg. Finlands forsvarssjef er forberedt.

General Jaakkola forsikrer om at finsk etterretning følger nøye med på utviklingen bak Finlands østgrense. For selv om krigen i Ukraina binder opp ressurser sier Jaakkola at prognosene for fremtiden er klare.

– Våre vurderinger er at Russland vil gjennomføre en betydelig styrkeoppbygging.

Styrkeoppbygging langs grensen

– Etterretningen anslår at antallet russiske tropper langs grensen vil kunne øke til det tredobbelte av nivået før Ukraina-krigen til mellom 80.000 og 100.000 soldater fra grensen i nord til St. Petersburg.

Finlands forsvarssjef varsler massive investeringer i infrastruktur og et dypere operativt samarbeid i Norden for å møte trusselen.

– Et av de mest konkrete tiltakene er beslutningen fra den finske regjeringen om å tilføre 112 millioner euro for å bygge opp infrastrukturen og den militære mobiliteten i Norden, sier Jaakkola.

Han påpeker at opprustingen av jernbanen og infrastrukturen i Nord-Finland vil ha en dual-use-funksjon som skal tjene både sivile og militære formål.

Jaakkola peker også på utviklingen av transportkorridoren fra Narvik til Finland som en sentral del av arbeidet med å styrke militær mobilitet.

Comprehensive security

Finske myndigheter utgir jevnlig en «Defence Report» eller et «White paper» om forsvars- og sikkerhetspolitikken. Rapporten har enkelte likheter med Norges langtidsplan for forsvarssektoren men er tradisjonelt mer konkret på trusselen fra Russland samt at den også inkluderer Totalforsvaret.

– Vi bruker begrepet «comprehensive security» – altså at sikkerhet favner hele samfunnet, forklarer Jaakkola om hvordan finlenderne tenker.

Målet er at samfunnets kritiske funksjoner skal opprettholdes også når en krise rammer. Samfunnet skal ikke stoppe opp. Det skal bare skifte til beredskapsmodus.

En viktig del av comprehensive security er også psykologisk motstandskraft: Å sørge for at befolkningen har tillit til myndighetene og en vilje til å forsvare landet.

Ikke bare én grense mot Russland

General Janne Jaakkola forteller også om hvordan sikkerhetssituasjonen har endret seg for Finland etter Russlands invasjon av Ukraina, en krig som Finland ikke bare følger på avstand.

Flere ukrainske droner har krysset inn over finsk territorium. I ett tilfelle ble en drone fulgt av et finsk F-18 jagerfly som sikret at den ikke utgjorde fare for befolkningen

– Vi må håndtere trusselen i Østersjøen med både maritime, land- og luftbaserte utfordringer, langs den lange grensen mot Russland og i det arktiske området samtidig.

Jaakkola peker også på at Østersjøen er et område preget av sammensatte trusler der utfordringene ikke bare er militære.

– Den russiske skyggeflåten opererer i farvannene med lav sikkerhetsstandard.

Samtidig peker han på flere hendelser der undersjøiske kabler er blitt skadet – uten at det er avklart om det skyldes ulykker eller bevisst sabotasje.

Optimalisert for nasjonale behov

– Vi har også en 1.340 kilometer lang grense mot Russland som etter NATO-medlemskapet ikke bare er et nasjonalt ansvar, men også en del av alliansens yttergrense.

Saken fortsetter under bildet

For Finland har medlemskapet i NATO medført at et forsvar som var optimalisert for nasjonale behov må tilpasse seg for å kunne motta og støtte allierte styrker.

– Det krever store tilpasninger – ikke bare i militæret, men også i sivile strukturer som politi og beredskapsetater. Logistikk og mottakskapasitet er helt sentralt.

– Kola-halvøya og Murmansk er også strategisk viktige områder for Russland, spesielt på grunn av de russiske atomstyrkene.

– Derfor må vi også forstå og følge utviklingen der nøye.

Avgjørende samarbeid

Jaakkola mener det nordiske samarbeidet er helt avgjørende. Han forteller at de nordiske landene i stor grad deler det samme risikobilde. Særlig når det gjelder Russland, selv om de nasjonale prioriteringene kan variere.

Om samarbeidet med Norge sier han:

– Samarbeidet med Norge har alltid vært godt, og har blitt enda bedre etter NATO-utvidelsen. Nå kan samarbeidet gå mye dypere – også operativt.

– Vi kan samarbeide og handle før NATO eventuelt aktiverer artikkel 5. Det gir oss en viktig fleksibilitet, og styrker beredskapen.

Spiller en nøkkelrolle

Den finske forsvarssjefen trekker også fram et område der Finland har mye å lære av Norge. Norge var blant de første nasjonene som tok i bruk kampflyet F-35. Nå kommer Finland etter.

– Med F-35 har Norge allerede operativ erfaring, og Finland vil snart få sine første fly. Her lærer vi mye av dere.

Saken fortsetter under bildet

De nye finske kampflyene skal stasjoneres på flybasene i Rovaniemi i Nord-Finland og på Rissala Air Base ved byen Kuopio sør-øst i Finland.

Mens Rovaniemi ligger 150 kilometer i luftlinje fra den russiske grensen, er avstanden fra Kuopio til Russland på 130 kilometer.

Jaakkola trekker også fram Norges øvrige militære kapasiteter – selv om volumet i norsk materiell og personell ikke kan sammenlignes med Finlands.

– Norge har sterke kapasiteter, særlig i nordområdene. Der spiller Norge en nøkkelrolle.

Dette forventer generalen av Norge

På spørsmål om hva general Janne Jaakkola forventer av Norge, kommer svaret raskt:

– Det viktigste er å fortsette å trene sammen. Samarbeidet er viktigere enn noen gang.

– Det handler om å kjenne hverandre, trene sammen og bygge tillit. Når relasjonene er på plass, kan man også handle raskere, sier han.

Samtidig advarer han mot å undervurdere kompleksiteten i dagens trusselbilde.

– Sikkerhet handler ikke bare om militære forhold. Det inkluderer også infrastruktur, samfunnssikkerhet og samarbeid på tvers av sektorer.