Herold

Et svar til Lene Conradi: Samfunnsfloken klima og natur: tenk at du lever i 2050.

Takk for en fin kronikk, en drøm om en framtid hvordan det vil være å leve i 2050 i Asker kommune om vi i dag følger FNs bærekraftsmål og tar natur og klimakrisen på alvor.

2050 virker lenge til men det er egentlig bare om 24 år. I 2030 var vi ment å fullføre mange av FNs bærekraftsmål men de blir hele tiden utsatt.

Mange av oss i lokalsamfunnet deler denne drømmen om en bærekraftig framtid for oss og kommende generasjoner, men jeg ønsker å spørre hva er Askers planer for å oppnå dette?

Det nevnes ambisiøse mål for natur og miljø, men gjenbruk av kontorstoler nevnes som ett av disse tiltakene som vil berge vår framtid. Hvor er Hurummarka i bildet?

Det regnes at Asker kommune vil være i vekst og at vi vil nå 100 000 innbyggere snart, som Norges åttende største kommune er det sterkt behov for ett stort sammenhengende naturområde, både for friluftsliv men og for å bevare dette utrolige naturmangfoldet som er særegent for Oslofjord-området.

I temaplan for natur og miljø 2021–2023 ble de skrevet om ansvaret Asker har for å fullføre FNS bærekraftslover. Og nå dagen før planoversikten for sprengstoffanlegget i Hurummarka ble lagt ut, blir ett innlegg om hvordan Asker skal bidra til klima og natur lagt ut i Røyken Hurum avis og i Budstikka?

Hele teksten nevner veldig fint om hva som trengs å gjøres utfordringene og hvordan Asker kommune må ta ansvar for å hindre tap av videre natur. Beskrivelser av viktigheten av natur som fanger karbon, stoppe flom, gi oss mat og rent vann, at oppvarming og klimaendringer er den største utfordringen samfunnet vårt står ovenfor, oppleves som ekstremt mots-stridende med de nye planene for vårt største sammenhengende naturområde.

Bli med i debatten selv: Skriv Ditt innlegg eller se hva andre mener om ulike temaer her: Debatt

Hurummarka hvor det planlegges å bygge sprengstoffabrikk har myrskog (lagrer karbon og hindrer flom) gammelskog lagrer karbon bidrar til biologisk mangfold, mye blåbærlyng nøkkelart for mange arter mat for oss, gamle kelofuruer, natur og friluftsliv opplevelser som bidrar til god helse og gir barn og voksne i alle aldere en interesse i natur som senere kan bli til ett engasjement til å studere natur eller bidrar til tiltak og løsninger som bidrar til å stoppe klimaet fra å nå det verste bikkepunktet vi er på vei mot nå.

Den 3 mai organiserte Folkeaksjonen for Hurummarka en turdag, hvor man kunne bli med på en av flere turer i områdene hvor sprengstoffabrikken planlegges å bygges og som vil bli sterk påvirket av dette, noe utilgjengelig, noe nedbygget, noe som må vike for infrastruktur. Den vakre sammenhengende Hurummarka jeg og så mange andre har fått glede å bli kjent med risikeres å bli ødelagt for all framtid.

Det var i hvert fall hundre som møtte opp i løpet av dagen, mange var der for en tur til Kremmeråsen eller en historisk tur over myra. Selv hjalp jeg å male banner sammen med barn og voksne på Rødbysætra, engasjementet var varmt med en brennende lidenskap for å ta vare på naturen fra de store og små.

Tre flotte bannere vi senere stilte opp foran stortinget 5. mai, tidlig om morgenen i håp om at all denne innsatsen fra alle disse fantastiske menneskene både lokalt og de som hadde kommet langveis fra, skulle kunne bli hørt.

På søndagen gikk vi også en liten tur på Rødbykollen, en liten pause i all bannermaling. Da vi var på toppen ropte vi alle noen slagord barna hadde laget: «La skogen leve, det vil vi kreve!» og «nei til våpenfabrikk i Hurummarka!» for våpen er lettere å si enn sprengstoff er å si for de minste.

Mens vi nøt utsikten og så ut over dette utrolig vakre synet av ett så stort område men så mye vakker natur og gamle krokete furuer. Selv om det var latter, undring og god stemning var det for meg og mange andre med en bitter smak i munnen.

Hvor mye av dette planlegges å vernes i Askers ambisiøse mål for natur og klima? Altfor lite svarer det mangelfulle naturvern av Norsk natur. Hvor mye risikere vi å miste? Altfor mye svarer Hurummarka.

«Tenk at du lever i 2050» sier kronikken til vår ordfører Lene Conradi. Det tenker jeg hele tiden, når jeg står opp om morgenen, de fem årene jeg studerte natur og miljø mens 44 000 naturødeleggelser av norsk natur pågikk, og hver kveld jeg sliter med å sove, undres jeg om vil alle vi og de som kommer etter oss også vil kunne sitte kunne, fortelle historier og nyte friluftslivet.

Det er i mine tanker når jeg snakker med kjente å kjære, når jeg tenker på alle oss som bor her, om familien min trenger å flytte, hvor farlig dette naturinngrepet vil bli, hva skjer om det blir en ulykke, og hva eksempel dette setter for videre naturvern i dette kjære landet mitt som nå er en av europas mestere i å bygge ut og rasere sårbar natur?

Vi har en plikt. En tredjedel av alle truede arter i Europa finnes i Norge med en fremdeles levedyktig populasjon, men dette endrer seg raskt altfor raskt. Vi har signert Parisavtalen, vi har godtatt EUs 17 bærekraftsmål. Hvor mange av disse bryter utbyggingen av Hurummarka om vi regner dette med i de store bildet?

Innen 2030 skal 30 prosent av Norges landareal med natur være vernet og 30 prosent av våre store havområder, vi ligger på omtrent 4 prosent havvern sist jeg sjekket, og selv om jeg mangler full oversikt over landområder, vet jeg at vi ikke er nær å nå dette målet heller.

I 2030 skal Hurummarka bli ett av disse landområdene som er vernet? 15 kvadratkilometer eller i hvert fall 4,4 vil være fantastisk i dugnaden og ansvaret vi har selv tatt på oss for å beskytte vår klodes naturmangfold og klima.

Eller skal det i 2030 mot all fornuft, innspill og protester bygges en sprengstoffabrikk med farlig sprengstoff som skal transporteres på våre veier, produseres i vårt naturområde og sette vår infrastruktur og verst tenkelig tilfelle våre liv på spill?

Kommer det til å være en kommunesplittelse før 2050? Slik at Asker kan score best i naturvern og miljøtiltak, mens restene av Røyken og Hurum kommune må håndtere konsekvensene disse valgene fikk?

Om 24 år, ønsker ordføreren at de unge menneskene som vokser opp i Asker kommune skal få oppleve naturen i sitt vakre og ville? Eller at de vokser opp i nærheten av Europas største sprengstoffabrikk og alle helseutfordringene dette medfører å produsere dette?

At de aldri får bade i Oslofjorden fordi den blir for forurenset? At de vil høre drønn fra tungtrafikk men ikke sangen av natteravn?

Som naturelskere er Hurummarka en viktig del av framtiden vi ønsker, sammen med ett ordentlig vern av gjenværende strandsone og restaurering beskyttelse av andre viktige naturområder.

Bevis at Asker sør er en like viktig del av Asker kommune hvor lokalbefolkningen blir hørt og respektert og hvor en så stor trussel for klima, natur og Oslofjorden at dette sprengstoffanlegget ikke blir bygget.