Herold

Noen elsker det, andre hater det intenst. Men etter 70 år samles fortsatt mange familier i Europa, og verden for øvrig, for å følge finalene i Melodi Grand Prix.

Så er den her igjen, tiden der vi overstrømmes av glam, glitter, glamour og sanger på språk vi ikke forstår. Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest (ESC) fyller 70 år. Ettersom finalen i 2020 ble avlyst, er det også den 70. utgaven som skal arrangeres i den østerrikske hovedstaden, Wien, denne uken.

Semifinalene ble avviklet tirsdag og torsdag. Lørdag står 25 bidrag på scenen og skal kjempe om seieren, blant dem norske Jonas Lovv og hans «Ya Ya YA».

Trender har kommet og gått de siste 70 årene, men ESC har bestått. Skjønt, konkurransen har endret seg en del. Det har gått fra å være en konkurranse der musikk skulle stå i hovedsetet, der etter hvert sceneshow har overtatt mye. Dårlige låter har blitt «dekket til» av halvnakne dansere av begge kjønn og pyroeffekter en kan bli blind av.

Personlig har jeg fulgt konkurransen siden Jahn Teigen og «Do-re-mi» vant den norske finalen i 1983. Jeg har plukket ut 70 (nei, ikke en for hvert år) av de rundt 1.850 låtene som har vært i den internasjonale finalen siden den første utgaven i 1956, da Lyss Assia fra Sveits vant med «Refrain». Som dere som går gjennom hele listen kan se, så er det ikke mye fra de siste 15-20 årene på min liste. Prangende sceneshow er på en måte ikke helt min stil …

Lista er satt opp tiår for tiår, men 50- og 60-tallet i samme bolk, og perioden etter 2010 i en bolk. De ti beste låtene, etter min smak, står nummerert på slutten.

1956-1969

Italia 1958: «Nel blu dipinto di blu», Dominico Modugno

Også kjent som «Volare». Tidenes første ESC-hit. Klassiker så det holder og må derfor med på lista.

Storbritannia 1961: «Are You Sure» The Allisons

Ble en hit. En litt friskere låt enn vanlig i ESC på denne tiden.

Tyskland 1962: «Zwei Kleiner Italiener», Connie Froboess

Også kjent som «Tina und Marina/Tina og Marina». Ble en stor hit og spilt inn på flere språk.

Luxembourg 1967: «L`amour est bleu», Vicky Leandros

En hit for gresk-fødte Leandros som deltok for Luxembourg to ganger. Ble en enda større hit instrumentalt med Paul Mauriats orkester året etter. Mauriats versjon toppet Billboard-lista i USA.

Sverige 1968: «Det börjar värka kärlek, banna mej», Claes-Göran Hederström

Fengende og solid framført.

Jugoslavia 1968: «Jedan dan», Lući Capurso / Hamo Hajdarhodžić

Duoen var med i tropp kalt Dubrovački trubaduri (Trubadurene fra Dubrovnik). Skiller seg litt ut. Fengende.

Sverige 1969: «Judy, min vän», Tommy Körberg

Liker egentlig ikke Sverige i ESC, ting er støpt etter samme lest år etter år. Det er på en måte for perfekt. Denne kom før det ble tilfelle og er blant mine svenske favoritter. Körberg har en meget god stemme.

1970-1979

Luxembourg 1972: «Apres Toi», Viccky Leandro

En av de første, store ESC-stemmene. Liker personlig «L`amour est bleu» bedre, men denne er også veldig sterk. Stemmen hennes er bare flott.

Nederland 1974: «I See A Star», Mouth and MacNeal

En «Beauty and the Beast-duo». Fengende låt som ikke mister sin sjarm.

Italia 1974: «Si», Gigliola Cinquetti

Andreplass, kun slått av ABBA og «Waterloo». Nydelig framført.

Sverige 1974: «Waterloo», ABBA

Den må jo bare være med, det største bandet som har vært med i ESC. Låten er en klassiker, mer eller mindre.

Finland 1975: «Old Man Fiddle», Pihasoittajat

Finland var litt forut sin tid med tanke på folkemusikkbølgen. En jeg låt jeg begynte å høre mer på for bare litt siden. Fant litt gull der, synes jeg.

Storbritannia 1975: «Let Me Be the One», The Shadows

Hank Marwin, en ekte gitar-legende på ESC-scenen. WOW! God låt.

Storbritannia 1976: «Save Your Kisses For Me», Brotherhood of Man

50 år siden denne ble en klassiker. Godt framført og framdeles lett iørefallende.

Sveits 1976: «Djambo, Djambo», Peter, Sue & Marc

Den første på listen av Peter, Sue & Marc. Med fire ganger, sang på fire ulike språk. Denne på engelsk. Undervurdert.

Sveits 1977: «Swiss Lady», Pepe Lienhart Band

Fenger fortsatt. Klassiker.

Storbritannia 1977: «Rock Bottom», Lynsay de Paul og Mike Moran

Jeg mener denne er undervurdert og den er svært nær å ende på min topp-ti. Hadde en herlig framføring på scenen, med ryggen mot hverandre på hvert sitt piano. Det kanskje aller herligste med denne er dirigenten, Ronnie Hazlehurst, som brukte paraply som taktstokk.

1980-1989

Danmark 1980: «Tænker alltid på dej», Bamses Venner

Flemming «Bamse» Jørgensen var en meget populær dansk artist. Ikke av de mest kjente danske ESC-låtene, men en av de beste.

Tyskland 1980: «Theater», Katja Ebstein

Ebstein var med i ESC tre ganger, som ga to tredjeplasser og en andreplass. Denne ble nummer to. God stemme, bra låt – blir som regel greit det. Eneste artist som tre ganger har vært topp-tre uten å vinne.

Nederland 1980: «Amsterdam», Maggie MacNeal

Herlig melodi med en sterk vokalist. Slikt blir det fine ESC-øyeblikk av.

Sveits 1981: «Io Senza Te», Peter, Sue & Marc

Fjerde gangen sang Peter, Sue & Marc på italiensk. Deres beste ESC-låt, som endte på fjerdeplass.

Tyskland 1982: «Ein Bischen Frieden», Nicole

Klassiker. Tok en suveren seier i 1982 og ble en hit. Sterk ballade og sterk tilstedeværelse av Nicole.

Kypros 1982: «Mono I Agapi», Anna Vissi

God middelshavspopballade av en sterk vokalist.

Norge 1983: «Do-re-mi», Jahn Teigen

Teigen ble snytt i den norske finalen i 89 med «Optimist». Mange fra juryen har i ettertid erkjent at de «sov i timen» den gang. Vi må ha med Norges ubestridte pop- og MGP-konge, med tre internasjonale finaler i beltet. «Do-re-mi» ble hans beste plassering med niende i 83, så da tar vi den.

Jugoslavia 1983: «Dzulie», Daniel

Ikke akkurat Balkan-ballade. Fengende poplåt som ble populær flere steder i Europa, blant annet i Norge.

Irland 1984: «Terminal 3» Linda Martin

Skrevet av Johnny Logan. Linda Martin vant i 1992, men denne er langt bedre enn «Why Me», synes jeg.

Sveits 1986: «Pas Pour Moi», Daniela Simmons

Ble nummer to. God stemme og framføring.

Storbritannia 1986: «Runner In the Night», Ryder

Husker du «Med hjartet på rette staden»? Vokalisten her, Maynard Williams, er sønn av Bill Maynard som spilte Greengrass i den serien. En låt som skiller seg ut i en tid da ballader fortsatt dominerte. Men likte den bedre i 86 enn nå. Bandet ga kun ut denne låten.

Norge 1986: «Romeo», Ketil Stokkan

Den er vel ikke helt inne på min topp-70, men vi gjør et unntak for å kunne gratulere den Balsfjord-bosatte ESC-legenden med vel overstått 70-årsdag. «Romeo» satte en standard for sceneshow med dansere og drag-artister. Har blitt som en klassiker å regne og fast innsalg på mange ESC-vorspiel.

Israel 1987: «Shir Habeltranim», Lazy Bums

En duo som gikk under flere navn, også nevnt som Datner & Kushnir. Ble blant annet sammenlignet med Blues Brothers. Herlig sceneopptreden og uhøytidelig.

Italia 1987: «Gente de Mare», Tozzi & Raf

God ballade på alle måter. To gode stemmer som kledde hverandre.

Luxembourg 1988: «Croire», Lara Fabian

En snakker ofte om de franske balladers storhetstid (1956 fram til 80-tallet). Den gikk mot slutten her, men Lara Fabian leverte en sterk låt og framføring og fikk et navn i Europa etter dette. Kanskje den siste virkelig sterke, franskspråkelige ESC-balladen?

Tyskland 1989: «Flieger», Nino de Angelo

Presterte under forventet i den internasjonale finalen. I motsetning til mange som deltar i ESC, vil jeg påstå at Nino de Angelo kan synge. Låten er solid og en det nynnes på av til når det nærmer seg et nytt ESC.

1990-1999

Spania 1990: «Bandido», Azucar Moreno

Fyrverkeri-søstrene Salazar leverte varene.

Frankrike 1991: «C'est le dernier qui a parlé qui a raison», Amina

En låt det tok tid før jeg likte, men nå er den solid inne på min topp-fem når det kommer til franske ESC-låter.

Italia 1992: «Rapsodia», Mia Martini

En preget stemme, men med vanvittig sjel. Mia Martini var en gang svigerinne til selveste Bjørn Borg, tenniskongen. Deltok to ganger i ESC. Den siste gangen noe preget av livet, men tilstedeværelsen kunne ingen ta fra henne.

Danmark 1993: «Under stjernene på himmelen», Tommy Seebach

Seebach kan beskrives som et dansk svar på Jahn Teigen, en som ofte tilte opp i ESC og tok tre seire. Dette var den siste. Han ble bare nummer 22 og følte han hadde sviktet Danmark. En av de flotteste tekstene i ESC noen gang.

Frankrike 1993: «Mama Corsica», Patrick Fiori

Kan vel ikke akkurat kalles en klassisk fransk ballade. En glad-låt og hyllest til sin hjemøy, Korsika.

Kroatia 1993: «Don`t Ever Cry», PUT

En grei ballade fra debutanten det året. Endte som nummer 15 av 25, men en av låtene fra 93 jeg husker best.

Polen 1994: «To Nie Ja», Edyta Gorniak

Polen debuterte med en flott ballade, sterk framføring og en andreplass til slutt.

Spania 1995: «Vuelve Conmigo», Annabell Conde

Godt framført, kun slått av Norge og Secret Gardens «Nocturne». En låt som for meg har vokst med årene.

2000-2009

Danmark 2000: «Fly on the Wings of Love», Olsen Brothers

En overraskende vinner i 2000, men en flott låt som skilte seg ut i en tung finale. En hit.

Latvia 2000: «My Star», Brainstorm

Kvintetten fra Latvia markerte seg sterkt med en tredjeplass. Fengende og godt framført låt. Vokalisten Renārs Kaupers var for øvrig en av programlederne da Latvia arrangerte den internasjonale finalen i 2003.

Sverige 2000: «When Spirits Are Calling Your Name», Roger Pontare

Mener dette er det beste svenske bidraget noensinne.

Belgia 2003: «Sanomi» Urban Trad

Bare to poeng unna seieren. En låt en må høre litt før en liker den, etterpå er den nesten umulig å mislike.

Østerrike 2003: «Weill der Mensch Zält», Alf Poyer

Egentlig en tullelåt, men likevel sjarmerende. God på scenen – herlig uhøytidelig.

Kypros 2004: «Stronger Every Minute», Lisa Andreas

Jeg ble fanget av stemmen med en gang jeg hørte den. Hevet en middels låt til å bli noe spesielt med sin flotte stemme.

Serbia & Montenegro 2004: «Lane Moje», Željko Joksimović (& Ad Hoc Orchestra)

Sterk Balkan-ballade. Egentlig ikke sansen for sjangeren, men denne sitter som den skal.

Moldova 2005: «Boonika bate doba», Zdob si Zdub

Sang om en bestemor som spiller trommer, visstnok … Bryter litt med det jeg egentlig liker, men denne fenget meg mer enn jeg vil innrømme. Hele topper seg når bestemor kommer på scenen.

Tyskland 2006: «No, No Never», Texas Lightening

Country som ikke slo an så veldig blant publikum, men jeg likte det i alle fall.

Frankrike 2008: «Divine», Sèbastien Tellier

Av og til har franske artister sunget på engelsk i det siste. Da Sèbastien Tellier kom kjørende inn på scenen med en badeball i armen, i en golfbil, var jeg solgt. Sangen er så som så, men golfbilen tok kaka. Mye bedre enn OL-mesteren Victor Plusjenko som gikk kunstløp under det russiske vinnerbidraget dette året.

Island 2009: «Is it True», Yohanna

Ville nok vunnet alle andre år, men i 2009 sto Alexander Rybak på scenen for Norge og leverte et show for historiebøkene. Dermed ble det andreplass, men den ble en hit og er å regne som en ESC-klassiker.

2010-2026

Finland 2011: «Da da dam», Paradise Oscar

Et refreng alle kan nynne med på. Enkelt og greit.

Island 2014: «No Prejudice», Pollapönk

Tok litt tid før jeg likte denne, men etter hvert kom den inn ørene og ble sittende.

Norge 2014: «Silent Storm», Carl Espen

En glemt perle. Topp, neddempet framføring, med strykere som hever den til langt over gjennomsnittet. Nær topp-ti.

Italia 2015: «Il Grande Amore», Il Volo

Sterk ballade som ble godt framført.

Island 2020: «Think About Things», Daði & Gagnamagnið

En låt som ville skilt seg ut hvert år. Synd for Island at ESC ble avlyst på grunn av covid i 2020, for denne var en favoritt blant svært mange.

Italia 2021 «Zitti e buoni», Måneskin

God låt, sterkt framført og fortjent vinner i 2021.

Portugal 2021: «Love Is On My Side», The Black Mambas

En låt som jeg ikke likte før finalen dette året, men etterpå er det den jeg har nynnet mest på.

Storbritannia 2022: «Spaceman», Sam Ryder

Et comeback i toppen for britene. Ryder leverte varene med en god låt.

Armenia 2022: «Snap», Rosa Linn

Visste egentlig ikke at jeg likte denne før for litt siden. Av de bedre de siste ti årene. Ble nummer 20, men en stor hit etter finalen.

Topp-ti

10. Island 2011: «Coming Home», Sjonnis Friends

Sigurjón Brink – kalt Sjonni – skulle egentlig synge denne, men han døde før den islandske finalen. Etter ønske fra familien gikk flere av hans musikkvenner, derav navnet Sjonnis Friends, sammen og tok hans plass i den islandske finalen. Den vant de. Internasjonalt ble det en 20. plass. Fengende sang og historien bak er grunn nok til å ta den med.

9. Norge 2005: «In My Dreams», Wig Wam

Gjorde rocken legitim i ESC. Puddelrocken var absolutt ikke død, det beviste Wig Wam. Ga de senere rocke-numrene noe å leve opp til. Det har ingen klart i mine øyne.

8. Estland 1996: «Kaelakee hääl», Marja-Liis Ilus / Ivo Linna

Ilus har deltatt to ganger og har den laveste snittalderen for an med to deltakelser internasjonalt, 15 ½ år. Synger flott. Sammen med Ivo Linna leverer hun en herlig låt som det er lett å nynne med på.

7. Portugal 1996: «O meu coração não tem cor», Lucia Moniz

12 fortjente poeng fra Norge dette året. Fengende og godt framført. En låt som er vanskelig å overse, like vanskelig å ikke like. Fem år senere ble hele verden kjent med Lucia Moniz gjennom filmklassikeren «Love Actually»., der hun spilte Aurelia.

6. Finland 1984: «Hengaillaan», Kirka

Kirka hadde nær samme status i Finland som Jahn Teigen i Norge, en meget populær artist. I 84 dro han til Luxembourg med den friske og optimistiske «Hangailaan» og ble nummer ni. Min finske favoritt gjennom tidene.

5. Frankrike 1990: «White and Black Blues», Joelle Ursull

En sang om rasisme, skrevet av selveste Serge Gainsbourg. Leverte sterkt på scenen og endte på delt andreplass med Irland dette året. Fikk mye oppmerksomhet. Står seg sterkt den dag i dag.

4. Irland 1994: «Rock`n Roll Kids», Paul Harrigton og Charlie McGettigan

Dette er tidenes beste vinnermelodi etter min mening. Med kun piano og gitar forteller de historien om tiden som en gang var. Lett å slappe av til, og for meg uforståelig at det i hele tatt er mulig å mislike.

3. Malta 2005: «Angel», Chiara

Fantastiske Chiara – i mine øyne sangeren med ESCs beste stemme i historien. En ballade som når inn i øregangene og blir værende. Leverte også varene med The One That I Love» i 1998. Jeg vil påstå at hun og Malta har blitt snytt for minst én seier.

2. Nederland 2014: «Calm After the Storm», Common Linnets

Selv om jeg normalt ikke liker musikk laget etter 1995, finnes det unntak. Denne er en av dem og har etter hvert blitt en stor favoritt. To knallgode artister, en knallbra låt og en suveren framføring. Snytt for seieren så det holder i 2014.

1. Irland 1990: «Somewhere in Europe», Liam Reilly

Synes dette er en glemt perle, som mange kanskje synes er noe kjedelig. Jeg synes dette er musikk av høy kvalitet. Liam Reilly skapte seg et navn i den irske gruppen Bagatelle og hadde en flere hits i hjemlandet. Han skrev også en rekke låter han ga andre artister, som «Boston Rose» og «Streets of New York», som begge ble hits med Wolfe Tones. Låten ble framført på en solid måte, med Reilly foran pianoet. For meg framstår Reilly som en av de mest komplette artistene i ESC noen gang.