Herold

Kongsberg er i sterk vekst. Det gir store muligheter og store forpliktelser. Derfor handler byutvikling nå om tydelig lederskap for hele byen.

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Kongsberg står midt i en historisk industrivekst. Det gir arbeidsplasser, optimisme og framtidstro. Samtidig stiller det store krav til kommunen og lokalsamfunnet vårt.

Som ordfører har jeg jobbet etter et tydelig mandat fra politikerne i Kongsberg. Vi skal legge til rette for vekst, tilflytting og videre utvikling av industrien vår.

Det var bakgrunnen for etableringen av Vekst i Kongsberg, et strategisk samarbeid for å sikre kraft og retning i dette arbeidet. Her er byliv og utvikling av sentrum løftet fram som et eget satsingsområde. For både industrien, næringslivet og innbyggerne peker på det samme: Skal vi lykkes med å tiltrekke oss arbeidskraft og nye innbyggere, må vi også lykkes med byutvikling.

For å få fart på utviklingen må kommunen bruke rollen som plan- og reguleringsmyndighet aktivt og klokt. Det er gjennom kommuneplanens arealdel vi legger føringer for boliger, byggehøyder, næringsarealer, parkering og aktivitet, både på Vestsida og i resten av sentrum.

Derfor er også arbeidet med en ny byutviklingsstrategi prioritert. Målet er å få et sterkere og mer helhetlig grep om utviklingen av Kongsberg sentrum. Strategien skal samle virkemidlene våre og gi tydeligere politisk retning for sentrumsutviklingen i årene som kommer.

For å få fart på byutviklingen har kommunen valgt å ta en mer aktiv rolle.

Det handler ikke om at kommunen skal gjøre alt selv. Men kommunen må ta ansvar for helheten, samle aktørene og bidra til at flere drar i samme retning.

Vi skal spille på lag med gårdeiere, næringsliv, investorer og andre som har vilje og evne til å bidra til utviklingen av byen vår.

Det er også en viktig del av arbeidet i Vekst i Kongsberg. Her bygges et bredt samarbeid mellom kommune, næringsliv og samfunnsaktører som ønsker å bidra til utviklingen av Kongsberg videre.

Denne måten å jobbe på begynner allerede å gi resultater.

I Møllebakken har kommunen tatt initiativ til å samle gårdeiere og starte arbeidet med en områdeplan. Det har bidratt til ny framdrift i et område som lenge har stått stille.

I Magasinparken er dialogen med gårdeier styrket for å få fart på utviklingen langs elva.

Samtidig ser vi flere reguleringsprosesser med raskere framdrift enn tidligere. Det viser hva som er mulig når kommunen er tydelig, samarbeidet er godt og flere aktører har tro på framtida til Kongsberg.

Byutvikling lykkes når kommunen tar ansvar for helheten. Når vi bruker reguleringsverktøyene klokt. Og når vi samarbeider tett med gårdeiere, næringsliv og innbyggere.

Vi er ikke ferdige.

Kongsberg skal fortsette å vokse og utvikle seg. Det betyr at kommunen også fremover må ta en aktiv rolle i byutviklingen.

Vi skal samarbeide tett med næringsliv, gårdeiere og aktører som Bane NOR Eiendom for å utvikle gode knutepunkt, flere boliger og et mer levende sentrum.

Samtidig må vi fortsette å være en kommune som er løsningsorientert og effektiv i plan- og byggesaker. Skal vi lykkes med veksten, må vi klare å få ting til å skje.

Det viktigste vi har skapt de siste årene er kanskje likevel noe annet: et sterkere fellesskap rundt utviklingen av Kongsberg.

Flere vil være med. Flere har tro på framtida. Og flere ønsker å bidra.

Det gir kraft til å utvikle hele Kongsberg videre.