Herold

HA spør nå hva som er viktigst å prioritere i Halden sentrum: flere sykkelveier, flere parkeringsplasser, grøntområder eller færre bilveier.

Men kanskje viser hele spørsmålet hvorfor sentrumsdebatten i Halden ofte går litt feil vei.

For sentrum blir ikke levende av trær, benker eller sykkelfelt alene.

Det blir levende når mennesker faktisk lever livene sine der.

Når folk bor der. Når studenter bruker sentrum. Når eldre ønsker å flytte dit. Når det finnes restauranter, kultur og møteplasser med kundegrunnlag nok til å overleve hele året.

Halden diskuterer fortsatt gatebruk, mens andre byer diskuterer hvordan de skal få flere mennesker til å bo og oppholde seg i sentrum.

Det betyr ikke at parkering er uviktig. Det betyr heller ikke at bilen skal bort. Halden er en spredt og topografisk krevende by hvor mange er avhengige av bil i hverdagen.

Men hvis sentrum fortsatt mangler mennesker, hjelper det lite om gatene blir litt penere.

Det viktigste spørsmålet burde derfor kanskje vært: Hvordan får vi flere mennesker til faktisk å ville leve livene sine i sentrum igjen?

Halden har kvaliteter mange andre byer bare kan drømme om.

Vi har festningen, historien, naturen og nærheten mellom by og landskap. Vi har en elv som burde vært selve hjertet i byen, men som store deler av sentrum fortsatt vender ryggen til. Vi har også en fjord som svært få norske byer på Haldens størrelse kan måle seg med, men som fortsatt spiller en overraskende liten rolle i hvordan byen utvikles og oppleves.

Mange andre steder bygger identitet, byliv og attraktivitet rundt vannet sitt. I Halden ligger noen av de største kvalitetene våre fortsatt mer som vakre kulisser enn som aktive deler av bylivet.

Samtidig opplever mange at sentrum gradvis svekkes.

Butikker forsvinner. Aktiviteten flyttes ut. Flere klarer hele hverdagen uten å bruke sentrum i det hele tatt. Lokale nærsentre og knutepunkter er viktige for hverdagen til folk, på samme måte som nærskoler er viktige for lokalmiljøene våre. Problemet er ikke at disse finnes. Problemet oppstår når sentrum samtidig gradvis mister mennesker, aktivitet og funksjon.

For dette handler ikke bare om trivsel, kaféer eller sykkelveier.

Det handler om økonomien til hele Halden.

Kommunen står foran store utfordringer med eldrebølge, økende omsorgskostnader og debatter om skolestruktur. Likevel snakker vi altfor lite om hvordan byutviklingen påvirker akkurat dette.

For spredt byutvikling er dyrt.

Når byen gradvis vokser utover, øker behovet for veier, teknisk infrastruktur og kommunale tjenester.

Samtidig blir kollektivtransport vanskeligere å få til fordi byen blir for spredt og topografien gjør avstandene større enn de ser ut på kartet.

Halden er ikke Hamar eller Tønsberg.

Byen er delt av elv, høydeforskjeller, broer, trafikkårer og terreng. Områder som ligger “nært” sentrum geografisk, fungerer ofte langt mer bilbasert i praksis. Nettopp derfor blir det enda viktigere å styrke sentrum som motor for aktivitet, handel og byliv.

Dette betyr ikke at alle skal bo i sentrum. Men Halden hadde vært en helt annen by dersom bare én tredjedel av innbyggerne levde hverdagen sin i eller tett rundt sentrum. Da ville grunnlaget for handel, restauranter, kultur, kollektivtransport og byliv vært langt sterkere.

I stedet har byen over mange år utviklet seg gradvis utover, samtidig som sentrum har mistet mennesker og aktivitet. Kanskje var flyttingen av høgskolen fra sentrum til Remmen et av de viktigste symbolske vendepunktene i denne utviklingen. Studenter skaper liv, aktivitet, handel, kultur og energi i en by. Mange andre steder forsøker aktivt å trekke utdanningsmiljøer inn mot sentrum. I Halden ble en av de viktigste motorene for unge mennesker flyttet ut av sentrum.

Og boligmarkedet viser ganske tydelig hva dette betyr.

I attraktive byer er sentrum et premiumprodukt. Folk betaler betydelig mer for å bo tett på byliv, møteplasser og kultur. I Halden er sentrumspremien oppsiktsvekkende svak.

Det burde bekymre flere av oss.

For mange haldensere sitter på boliger som representerer store deler av familiens oppsparte verdier. Hvis Halden gradvis taper attraktivitet mot andre kommuner, påvirker det også boligverdiene våre over tid. Vi får svakere verdiutvikling og mindre verdier å gi videre til neste generasjon.

Samtidig virker det som om mye av debatten i Halden fortsatt handler om å bevare byen mest mulig slik den allerede er.

Men attraktive byer oppstår ikke tilfeldig.

De bygges gjennom tydelige politiske valg over tid. Selv mindre steder rundt oss som Rakkestad, Mysen og Askim investerer målrettet i sentrum, møteplasser og sentrumsnære boliger fordi de forstår hva attraktivitet betyr for fremtidig vekst og lokal økonomi.

Halden diskuterer fortsatt om sentrum skal ha færre parkeringsplasser og lavere fart.

Og kanskje er det nettopp dét som er den virkelige utfordringen:

At vi fortsatt diskuterer enkeltgrep — mens andre steder diskuterer hvordan de skal bli mer attraktive.

Spørsmålet er ikke om Halden skal bli en storby.

Spørsmålet er om vi ønsker å være en attraktiv by.

For hvis sentrum taper, taper hele Halden.