Herold

Når en tenker på hvor lite prosjekt som skal til for at det må søkes skriftlig om tillatelse osv., blir det hele tragisk.

Etter å ha mottatt rapporten som vedrører den omdiskuterte skiløypa ved Langedalen, lurer jeg på hva som skal til for å få avgjort hvem som må ta konsekvensene av denne naturkriminaliteten. Rapporten på 27 sider illustrerer alvoret og er omfattende og meget tydelig på hva som har skjedd med hensyn til ulovligheten i prosjektet og som, etter mitt syn, klargjøres for ansvaret. Her har kommunen ved konsulenten gjort et grundig arbeid.

Det som forundrer meg mest er at personer som har hatt posisjoner i administrasjonen, i kommunen, ikke har kunnet lese lovverket i forbindelse med et slikt prosjekt, men pr. e-post antar at løyvet er gitt. Det som nå skjer er at vedkommende i bygningsavdelingen i kommunen blir sparket under bussen.

Når en tenker på hvor lite prosjekt som skal til for at det må søkes skriftlig om tillatelse osv., blir det hele tragisk.

Her er mange ting å sette fingeren på i anledning prosjekt «skiløype» ved Langedalen og et tema har ennå ikke vært berørt, nemlig området som i kommuneplanen sier – Sitat: avsett til arealformålet friområde i kommunedelplanen og LNF-område i kommuneplanen. Dette er punktet som viser at området er et friområde og som er rasert og umyndiggjort grunneier med det som er foretatt på dennes eiendom, som kan dreie seg om 6–8 mål med beiteland. Dette er tallene etter befaring fra kommunen mfl. som viser bredden på fem steder av gravetiltak utenom veien: 8,60 m, 17.05 m, 15,05 m, 17,40 m, 17,76 m, 12,37 m.

Naturmangfoldet

Fra formannen i Langedalsvegen AS kommer det fram at – Sitat: det ikke er registrert arter eller naturtyper i området som kan ta skade av den motoriserte ferdsla, sitat slutt.

Bakgrunnen for min «anmeldelse» er at naturtypen og miljøet ikke er slik det legges fram av formannen i Langedalsvegen AS med de faktiske forhold. Området er et habitat for småvilt, både med og uten vinger. I tillegg har jeg observert både elg og hjort flere ganger i de 75 årene dette har vert en del av mitt fjelliv. Her har jeg også observert rein fram på åskanten og har funnet to reinkalvkadaver i området.

Krav om reguleringsplan

Når jeg nå registrerer at det må lages en reguleringsplan for området, er jeg skeptisk. Jeg har allerede nevnt tidligere i dette innlegget at området er avsatt til friområde i kommunalplanen. Er det slik at Langedalsvegen i etterkant kan søke om tilgivelse i stedet for tidligere tillatelse? Nå må ikke kommunen rote dette til, slik at det til slutt havner hos Statsforvalteren. Her er ikke rom for en minnelig ordning eller nytt vedtak.

I dette tilfelle av naturkriminalitet, er det ikke plass til kommunalt byråkrati eller politisk sendrektighet for å ta en viktig avgjørelse.

Vi, «elementene» som vi ble titulert med, venter på en snarlig avgjørelse. Langedalsvegen AS har hatt god tid på seg med sine synspunkter uten å true med rettssak. Så her er det snakk om kommunal ryggrad i en opplagt og prinsipiell sak. Vi kommer til å forfølge saken «to the bitter end», tro meg.

Skiløypetrasé

I «hundre» år har skiløypa i dette området gått fra toppen til Solfonnområdet ned dalen vest for veien som nå er blitt bygd. I flere år har tråkkemaskinen kjørt denne dalen ned til Langedalen og Solfonn. Hvis folk synes det er for store utfordringer uten «tråkka» løyper, så må de bare finne andre steder å utføre sporten på. Vi må alle finne oss i at naturen ikke er som vi ønsker i slike sammenhenger, uten å foreta inngrep, derfor er utgangspunktet for denne triste saken totalt ubegripelig.

Slående argumenter

Det er med en viss humoristisk sans jeg leser advokat Øystein Iden Knag sine argumenter i saken. Nå er det slik at advokater har nærmest et privilegium å få fram kreative argumenter i saker, spesielt når de er på defensiven. Her er det siste om skiløypetraseen – Sitat: Den er opparbeidet i samsvar med Kulturdepartementets veileder for nettopp skiløyper, noe kommunen også er kjent med. Sitat slutt. Slå den.

Nå begynner det å bli proporsjoner over saken.

Sluttkommentar

Denne triste saken er ikke enestående i forbindelse med utbygging av hyttebyer. Slike utvidelser ser ikke ut til å noen begrensninger. Dette er nå blitt et problem over det ganske land, vi skal ikke lenger enn til nabokommunen Eidfjord. Det er hele tiden trykk fra utbyggingskåte firma som håver inn millioner uten skrupler. I denne saken som vedrører oss, håper jeg kommunale myndigheter tar bort skylappene og vurderer konsekvensene med et blikk på miljø- og naturvern for ettertiden.

Enkelte argumenter for utbygging av disse hyttefeltene er inntekter til kommune, firma og handel. Tar vi utbyggingen i vår kommune, så har ikke dette slått til. Det har ikke vært tatt et spatak eller slått inn en spiker av fagfolk fra vår kommune, alt har gått utenbys, men det har kostet. Stort trykk på bygningsmyndighetene i kommunen er en realitet. Håper dette er en lærdom.