Herold

Det vises til kronikk av 12. mai d.å., hvor av Nordkalottfolket v/ John Arne Markussen stiller spørsmål om hvordan den nyoppnevnte omstillingskommisjonen skal balansere omstilling, sett i lys av arealkonfliktene i nord. Problemstillingen har en tydelig adresse til reindriften. Gjennom kronikken forsøker han å framstille konflikten i nord som et valg mellom «utvikling» og «stillstand».

Når vekst blir en trussel

Det er en farlig forenkling. Spørsmålet handler ikke om hvorvidt det skal være utvikling i nord, men om hvem som skal bære kostnadene når staten og industrien definerer tradisjonelle samiske bruksområder som nasjonale utbyggingsområder. I dette perspektivet er det ikke bare reindriften som bør være opptatt av å sikre en ren og inngrepsfri natur til kommende generasjoner, all den tid at inngrepsfrie områder er blitt en knapphetsressurs i Norge. I den nylig fremlagte rapporten fra Riksrevisjonen (Dokument 3:9 (2025−2026) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å kartlegge naturverdier og klimaeffekter som grunnlag for beslutninger i arealforvaltningen, får både Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet kritikk for ikke å ha sikret et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av natur, til tross for at nedbygging av arealene er en betydelig påvirkningsfaktor på både naturmangfold og utslipp av klimagasser.

Riksrevisjonen påpeker at til tross for at kunnskapsbasert forvaltningssystem har vært et mål i 25 år, har ikke departementene klart å sikre dette. Dermed mangler man tilstrekkelig kunnskap om hvilken natur som går tapt, og det skjer uten at det er lagt godt nok til rette for informerte beslutninger i kommunene ved arealbruksendringer. På bakgrunn av dette fremmer Riksrevisjonen flere anbefalinger som bør følges opp før man går videre med planene om en storstilt nedbygging av natur til industriformål. Det er ikke særlig oppsiktsvekkende at Nordkalottfolket argumenterer for kraftutbygging, mineralutvinning og industri.

Det er heller ikke særlig oppsiktsvekkende at de omtaler samiske rettigheter som et problem som må ryddes av veien for å få fart på veksten. Når Markussen hevder at «berøringsangsten knyttet til den ensidige opptattheten av rettigheter i samisk politikk må legges til side», avslører han egentlig hele premisset: Urfolksrettigheter oppfattes som et hinder for statens planer. Dette er en logikk som Sannhets- og forsoningskommisjonen advarte mot. I generasjoner har samer blitt fortalt at deres språk, kultur og levemåte var verdiløs og måtte vike for «nasjonale hensyn». Det som tidligere handlet om fornorsking og tvangspolitikk, er transformert til «grønne» industriplaner som vindkraft og mineralutvinning.

Språket er nytt, men mekanismen er den samme. Markussen skriver som om reindrift bare er én næring blant mange. Men reindrift er ikke bare produksjon. Det er språk, slekt, identitet, kunnskapsoverføring og tilknytning til land. Når beiteområder bygges ned bit for bit, handler det ikke bare om tapte kvadratkilometer. Det handler om tap av kulturgrunnlag. Markussen forfekter en kunstig motsetning mellom klima og urfolksrettigheter, hvor han signaliserer at samiske samfunn står i veien for det grønne skiftet. Realiteten er at mange samiske miljøer har levd bærekraftig i århundrer uten å forbruke naturen slik storsamfunnet gjør i dag.

Det oppleves derfor som et paradoks at de som har minst ansvar for klimakrisen, skal betale den høyeste prisen. Ingen bestrider at Norge trenger omstilling. Men omstillingen mister sin legitimitet dersom den bygger på gamle koloniale mønstre der sentrum definerer nord som råvarelager og samiske områder som disponible. Det er ikke «vekst» i seg selv som er problemet. Problemet oppstår når vekst blir viktigere enn mennesker, viktigere enn kultur og viktigere enn retten til å eksistere som folk.