Herold

Jeg må innrømme; jeg heier på Coop-lagene i Finnmark.

Mitt første minne fra Samvirkelaget skriver seg fra 70-tallet; en trygg, varm duft av nykvernet kaffe. Den store kaffekverna, høyt på et bord midt i butikken. Mor mi som tømte kaffebønner i trakten før hun festet posen under så den kunne fylles opp av fersk nykvernet kaffepulver.

Og kanskje la hun en liten pakke med Gullvafler som jeg skulle få, i handlekurven.

Foreldrene mine handlet alle sine varer på Samvirkelaget. Varer som de ikke solgte på Samvirkelaget, fantes ikke hjemme hos oss.

Det handlet om stolthet og det handlet om troskap.

Om å være tro mot Coop og om å legge all sin ære i å være en del av og bidra til fellesskapet. Felles innsats, felles utbytte.

Jeg husker far min ved kjøkkenbordet hjemme, fullt av grønne små kassalapper etter et år med trofast handling, for systematisk å regne sammen hva sluttsummen ble.

Alle lappene skulle sendes inn til cooperativet så eierandelen skulle betales tilbake. I rene penger.

For ordens skyld var dette flere tiår før internett, digitalisering og mobiltelefoner med betalingsapper.

Historien om det organiserte Samvirkelaget, dagens Coop, går så langt tilbake som til 1860 og en bevegelse som skulle tilby rimelige matvarer av god kvalitet til en arbeiderklasse som led under dårlige kår og dyre varer.

I 1906 ble Norges Kooperative Landsforening (NKL) stiftet for å samordne innkjøp for samvirkelagene. Seinere ble navnet endret til Coop, men konseptet med medlemskap er det samme:

Coop er litt ditt. Bare vårt.

Utbyttet, altså en del av omsetningen skal ikke tilfalle noen få på toppen, det skal tilfalle det store fellesskapet: Alle medlemmer som handler i butikkene.

En ideologi tuftet på en grunntanke om demokrati og rettferdig fordeling.

Derfor kjenner jeg på en stolthet hver gang Coops butikker i fylket gjør det godt. Som da fire Extra-butikker i Finnmark nylig gjorde det sterkt i kjedens årlige kåring av landets beste butikker. Med utmerkelser som henger høyt blant kjedens 600 butikker spredt over hele landet.

I begrunnelsen fra juryen heter det blant annet:

«Utmerkelsene deles ut til butikker som over tid har levert sterke resultater og gode opplevelser for kundene i sin region. Juryen baserer sin vurdering på flere kriterier, der det legges spesielt stor vekt på omsetningsutvikling, kundetilfredshet og generell god drift.»

Både i Karasjok og Tana vant Extra-butikkene prisen «Årets butikk».

«Dette hadde vi aldri fått til uten den fantastiske gjengen i butikken og alle kundene som legger handleturen til oss. At de velger oss i hverdagen, setter vi utrolig stor pris på»,sier butikksjef Gro Anita Sveinsdatter til iFinnmark.

Samtidig feirer Coop Hammerfests Extra-butikk i Storsvingen omsetningsrekord.

Butikksjefen er stolt og legger ikke skjul på hvordan butikkene seg imellom koser seg med å konkurrere om å ha størst omsetning. En konkurranse om å strekke seg litt lenger, om å få enda flere finnmarkinger til å bli en del av fellesskapet, den store Coop-familien i Finnmark.

«Vi konkurrerer med Extra-butikken på Elvebakken. Målet er at vi skal gå forbi dem i omsetning i år» sier butikksjefen til Extra-butikken i Storsvingen Hammerfest Christoffer Hansen til iFinnmark.

At Coop-lagene i Finnmark fortsatt kan forene egne krefter og fordele et stadig større utbytte til de av medlemmene som har sørget for økningen, nemlig folket i Finnmark, er ingen selvfølge.

Fra Coop Finnmarks årsmøte i april 2025og fram til det avgjørende, ekstraordinære årsmøtet 25. mars 2026, jobbet den daværende toppledelsen i Coop Finnmark mer eller mindre i skjul for en fusjon med Coop Midt-Norge.

I desember sprakk nyheten om at Coop Finnmark og Coop Midt-Norge offisielt ville gå inn for å slå seg sammen til storaktøren «Coop Allianse SA». Hovedkontoret skulle ligge i Trondheim.

Dermed våknet kampånden hos den gemene finnmarking; medlemmene, grasrota.

Du kan rokke ved mye, men du rokker ikke ved selve identiteten til en finnmarking: Fellesskapet, historien om hvordan vi klarer oss selv og bygger oss sterke, tross alt.

Derfor overrasket det ikke hvordan det ekstraordinære årsmøtet endte med et rungende nei til fusjon og at det sittende styret trakk seg.

Samtidig må vi ta innover oss at styrets flørt med Trondheim ikke trenger å være et svik, men heller et utslag av velbegrunnet frykt.

I dagligvaremarkedet i 2026 er skala det eneste språket som betyr noe. Marginene presses fra alle kanter av giganter som NorgesGruppen og Reitan. Ved å takke nei til stordriftsfordelene i en allianse, har Coop Finnmark valgt å bære den enorme risikoen for logistikk og distribusjon i et værutsatt fylke helt alene.

Spørsmålet som gjenstår er om vår regionale stolthet vil koste mer enn den smaker?

Bare framtiden vil vise om det folkevalgte nei-et i mars ender opp med å spise opp det kjøpeutbyttet det ble kjempet så hardt for å beholde.

Enn så lenge fortsetter Coops butikker rundt om i hele fylket å vokse.

Med medlemmer i Finnmark som setter to streker under svaret: Litt ditt, bare vårt.

Helle Østvik, bio