Herold

I en artikkel publisert i Dalane Tidende 05.04.2026 med tittelen «Tar kinesisk skyggeboksing inn i kyrkjerommet: – Det er ikkje meir mystisk enn stillheit er», blir det omtalt at Tai Chi tas inn i kirkerommet i Egersund. Debatten som følger er viktig, fordi den handler om hva kirken er kalt til å være, og hvilke åndelige praksiser som hører hjemme i et kristent gudshus.

Jeg reagerer på at Egersund kirke åpner kirkerommet for Tai Chi. Dette handler ikke om motstand mot mosjon, ro eller avspenning i seg selv, men om hvorvidt dette er forenlig med kirkens trosgrunnlag og Bibelens lære.

Kirken er ikke et nøytralt kulturhus. Den er viet til forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus – Han som sier: «Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Far uten ved Meg» (Johannes 14,6). Derfor må også aktivitetene som finner sted i kirkerommet vurderes opp mot kristen tro og Guds Ord.

Tai Chi blir ofte fremstilt som en uskyldig treningsform eller «kinesisk skyggeboksing», men historisk og filosofisk springer Tai Chi ut fra østlig religiøs tenkning, særlig taoismen. Sentrale begreper som «chi» eller livsenergi er knyttet til et verdensbilde som bygger på forestillinger om universelle energier og balansen mellom yin og yang. Dette er ikke forankret i kristen tro.

Bibelen lærer ikke at mennesket finner åndelig harmoni gjennom energier eller indre kraft, men gjennom fellesskap med Gud ved Jesus Kristus. Apostelen Paulus skriver: «Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers overlevering» (Kol 2,8). Det er sterke ord, men de minner oss om at kristne skal prøve alt opp mot evangeliet.

Noen vil hevde at Tai Chi i norsk sammenheng bare handler om fysisk trening og avspenning. Likevel kan man ikke helt løsrive praksisen fra dens åndelige og filosofiske røtter. Når kirken åpner dørene for aktiviteter med opphav i andre religiøse tradisjoner, bidrar det lett til å viske ut skillet mellom kristen tro og andre former for spiritualitet.

Bibelen oppfordrer oss til å være våkne og holde fast ved sannheten. «Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at sinnet fornyes» (Rom 12,2). Videre står det: «Prøv åndene om de er av Gud» (1 Joh 4,1). Kirken skal ikke tilpasses enhver trend eller åndelig strømning i tiden, men være trofast mot sitt oppdrag: å forkynne evangeliet om Jesus Kristus som verdens frelser.

Jeg mener derfor at Egersund kirke gjør et uklokt valg når Tai Chi inviteres inn i kirkerommet. Kirken bør først og fremst være et sted hvor mennesker møter evangeliet, Guds Ord og kallet til tro på Jesus Kristus – ikke et rom for praksiser med røtter i et annet trosgrunnlag.

Dette handler ikke om å fordømme mennesker som driver med Tai Chi. Alle mennesker skal møtes med respekt og kjærlighet. Men kirken har samtidig et ansvar for å være tydelig på hva den tror på, og hva den ønsker å fylle kirkerommet med.

Spørsmålet er derfor fortsatt viktig: Er dette virkelig forenlig med kirkens kall og kristne trosgrunnlag?