Herold

Vi trenger strenge dommer mot grov uthenging på nett. Det vi ikke trenger, er å bruke varetekt som midlertidig taleforbud for en omstridt mormor i dagene før ankesaken.

Det er mulig å mene at «TikTok‑mormoren» har gått dramatisk over alle grenser – og samtidig mene at hvordan retten har håndtert varetekten hennes nå har blitt en vel så viktig ytringsfrihetssak som selve hovedforhandlingen. Denne kommentaren er fortsatt ikke et forsvar for det hun er dømt for og skal få prøvd på nytt, men en reaksjon på at fengsel brukes som middel for å stanse mulige nye ytringer – og på at landets øverste domstol nå sier tydelig ifra om hvor farlig det er.

Utgangspunktet er det samme: hun er dømt i tingretten for grove krenkelser av privatlivets fred og hensynsløs atferd, etter å ha eksponert barnebarnet sitt og navngitte voksne i en serie videoer på nett. Det er ikke modig systemkritikk, men hensynsløs uthenging av enkeltmennesker – særlig et barn. At rettsstaten slår hardt ned på dette, er både riktig og nødvendig. Spørsmålet her er noe annet: hvor langt vi skal gå i å bruke varetekt som verktøy for å håndtere henne i mellomrommet frem til ankesaken.

Tingretten sa nei til fengsling fordi dommeren mente hun faktisk hadde «skiftet spor» i fengslingsmøtet: hun innså alvoret, lovet å stoppe, pekte på barnebarnets konfirmasjon og behovet for å forberede seg med forsvareren – og retten mente gjentakelsesfaren ikke lenger var sterk nok til å forsvare fengsel. Lagmannsretten så det motsatt og mente faren for nye videoer var så «klar og sterk» at eneste reelle svar var varetekt frem til ankeforhandlingen. Dermed satt hun i praksis fengslet for det dommerne mente hun med stor sannsynlighet ville komme til å si.

Så grep Høyesterett inn. De opphever lagmannsrettens kjennelse – ikke fordi alt hun har gjort plutselig er lov, men fordi lagmannsretten ikke hadde tatt inn over seg hva denne varetekten faktisk er: forhåndskontroll av ytringer. Når noen fengsles fordi de kan komme til å publisere nye videoer, er det ikke lenger «bare» gjentakelsesfare. Det er forhåndssensur, sier Høyesteretts ankeutvalg. Og forhåndssensur utløser helt andre krav til begrunnelse enn det lagmannsretten leverte.

Høyesterett er tydelig: hvis du skal låse noen inne for å hindre fremtidige ytringer, må du kunne vise at formålet er å avverge en skade som ikke kan repareres i ettertid, at fengsling er egnet, at den ikke går lenger enn nødvendig – og at den ikke rammer ytringsfriheten hardere enn det som kan forsvares. I tillegg må retten faktisk vurdere om mildere virkemidler kan gjøre jobben. Det holder ikke å slå fast at det er «klar og sterk gjentakelsesfare» og at man anser andre tiltak som lite tjenlige. Da behandler du ytringsfriheten som et forstyrrende bakteppe, ikke som et utgangspunkt.

Det betyr ikke at Høyesterett sier «slipp henne fri» eller at slike ytringer skal tåles. Tvert imot slås det fast at noen ytringer ligger så langt utenfor kjernen at de knapt beskyttes av ytringsfriheten i det hele tatt. Men domstolene får en klar beskjed: også i saker om grov digital uthenging må dere gjøre den krevende jobben med å veie skade mot inngrep, og dere må kunne forklare hvorfor fengsel – ikke rettighetstap, ikke forbud, ikke andre grep – er det riktige verktøyet akkurat nå.

At flere av de siste videoene hennes har vært rettet mot domstolen, advokater og offentlige ansatte, gjør henne selvsagt ikke mer sympatisk. Men det gjør ikke symbolikken mindre uheldig heller. Det ser rett og slett ikke bra ut når institusjonene som står i skuddlinjen, samtidig sitter med nøklene til cella hennes – og i tillegg bruker uke etter uke på å drøfte hvor lenge hun skal bli sittende. De som allerede er overbevist om at systemet beskytter barnevern, politi og domstoler for enhver pris, får bare en ny historie å fortelle om en mormor som «må holdes unna tastaturet» mens staten forbereder seg på neste rettsrunde.

Slik blir denne mormor-saken større enn seg selv. Den handler fortsatt om et barn, om voksne som er hengt ut, og om en bestemor som ikke har tatt grenser inn over seg. Men den handler nå også om hvordan norsk rett skal møte de mest ubehagelige ytringene på nett uten å gjøre varetekt til en snarvei. Vi trenger dommer som slår fast at du ikke kan lese opp barns journaler og utrope folk til overgripere på TikTok. Vi trenger ikke en praksis der vi låser folk inne hver gang de står i fare for å trykke «publiser», før vi har tatt den vanskelige ytringsfrihetsdiskusjonen ferdig i åpen rett.

Smartembed for https://www.an.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=347345