Herold

Han Jarle døde natt til fredag 5/12 etter et langt sykeleie.

Han Jarle og jeg har levd, konkurrert og samarbeidet fra tidlig på 1960-tallet. Jarle er oppvokst i Mo i Rana og kom tidlig i ungdomsårene inn i et veldig radikalt miljø knyttet til Jernverket på Mo. Han ble tidlig veldig opptatt av å stå på barrikadene for arbeidsfolk, og var særlig knyttet til avdelingen «Råjernet» på Jernverket. I Mo fikk han mange kamerater med samme politiske innstillinger som han hadde kontakt med over mange år. Naturlig nok ble han Jarle en «Stålkamerat», den klubben som representerte de mer radikale i Mo. En årelang konkurranse med Mo il som på folkemunne tilhørte de mere borgerlige i Mo i Rana. Ofte veldig skarpe kanter i den konkurransen. Jarle spilte fotball og dreiv med friidrett i «Stål», og han har også hoppet i Fageråsbakken. Vi konkurrerte mange ganger på Sagbakken stadion i Mo i Rana. De siste årenehadde vi mange samtaler rundt minner fra det blomstrende idrettslivet i Mo i Rana på 1960–70 tallet

Jarle begynte etter hvert på lærerskolen på Nesna, fremdeles med sitt aktive radikale arbeid, samt idrett, spesielt fotball. Der traff han snart kabelvågjenta Tone, søskenbarnet mitt, og de to ble snart et par. De jobbet et par år i Rana før de forlot og flyttet til Fauske. Der jobbet de som lærere og på fritida jobbet de med idrett og politisk arbeid. De ble nære venner med Ranveig og Arve Holstad som hadde det samme politiske engasjementet og interessen for fotball.

Vi kom samtidig i 1978 til Kabelvåg. Vi fikk jobb på Kabelvåg ungdomsskole. Fra dag 1. i Kabelvåg hadde vi et stort engasjement for Kil og Kabelvåg. Vi ble både spillere, trenere og ledere i fotball i Kil. Vi hadde et utmerket samarbeid med et felles ståsted i idretten til tross for et ulikt standpunkt i det politiske synet. Vi var med i en opptur for fotballen i divisjonssystemet i Kil. Vi var nok begge opptatt av en mer intensiv treningskultur i klubben. Jarle ble dessverre plaget med skader ganske tidlig, og han var lite flink med å restituere seg, og det førte til plager som han hadde med seg hele livet.

Til tross for det gjorde Jarle en kjempejobb, spesielt sammen med Tor Jensen, med å etablere ei juniorgruppe i Kil. De årene han jobbet med det, oppnådde både lag og enkeltspillere i Kil veldig gode resultater. Mange spillere gjennom mange år har mye å takke Jarle for. Dette kunne det ha vært skrevet mye om ...

Vi var litt skeptiske og usikre til et bofellesskap mellom en tøff ranværing med et frodig språkbruk og ei eldre tante Oddny i Villaveien. Det gikk utmerket, begge hadde stor respekt for hverandre, og de levde utmerket sammen der.

Å snakke og skrive om Jarle uten å ta med ei oppofrende, tøff kone Tone og barna Ane og Martin er litt meningsløst. Tone har betydd alt for det livet Jarle hadde i Villaveien. Et hus med en gjestfrihet for slekt og venner, samt ungdom som var på besøk til alle tider, og var velkomne. Få plasser kunne vel ordtaket «der det er hjerterom er det husrom» passe bedre.

Jarle var gjennom hele livet utrolig opptatt av fotball. Liverpool hadde veldig stor plass i hjertet hans, og ble viktigere etter hvert når han trakk seg tilbake fra aktiv fotball i Kil. Mye på grunn av helseproblem. Han var et midtpunkt i oodboysgjengen på kaffen hver torsdag, og selv etter at helseproblem gjorde at han ikke ville delta der, var han stadig et tema i gjengen.

Jarle var ikke bare opptatt av fotball og politikk. Han var levende interessert i musikk, litteratur og film. Bokhylla var og er full av bøker, musikk og filmvideoer. I bærtida var han en ivrig bærplukker inntil helsa sa stopp.

Veldig mye godt kameratskap og vennskap ble utøvd i Villaveien over mange år, Tone og Jarle ble vertskap for veldig mange samlinger og selskap, og jeg tror alle følte seg velkomne. Huset på Villaveien ble også et midtpunkt for en stor familie rundt omkring, og alle følte seg hjemme hos Tone og Jarle.

Jarle ble etter hvert mer og mer plaget av sykdom, men sterk som en bjørn overlevde han den ene krisen etter den andre med Tone og familien ved sin side. De har vært veldig fornøyde med den hjelpa som Jarle fikk fra helsevesenet både i kommunen og ellers.

Nå har Jarle forlatt oss, og det er veldig trist, men mange gode minner er igjen. Men huset på Villaveien vil nok fremdeles med Tone som vertinne, vil nok bli et samlingssted for venner og familie.

Takk for samarbeidet og vennskapet, Jarle!