Herold

Å slåss mot mediemoms, er ikke å be for sin syke mor.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

VGs mektige sjefredaktør Gard Steiro lot sin frustrasjon høre denne uka da han i en kronikk i Aftenposten kom med ram kritikk av regjeringens mildt sagt doble signaler om støtten til de redaktørstyrte mediene og det frie, norske ord.

På den ene siden er det festtalene der Arbeiderpartiets statsråder er uklanderlig bevisst viktigheten av robuste, redaktørstyrte medier i en sikkerhetspolitisk urolig tid. På den andre siden, som Steiro peker på, undergraver regjeringen det aller viktigste prinsippet for medienes økonomi når den relativiserer momsfritaket.

Fem år med sosialdemokratisk regjering har mediepolitisk vært et tilbakeskritt

Fritaket har en lang historie. Vi er lite land med et lite språk, og norske politikere har derfor alltid stått støtt for prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord. Da omsetningsavgift ble innført i 1935, var avisene unntatt. Og da momsen kom i 1970, ble aviser og tidsskrifter satt i en særstilling og unntatt. Det var i tiår et nær hellig prinsipp.

Så kom Støre-regjeringen på banen. Siden 2023 har det ikke vært fritak for journalistikk presentert gjennom levende bilder. Det kostet i første omgang TV2 store beløp, og skatteetaten presenterer nå VG-eier Schibsted en momsregning på 500 millioner kroner. Endringen overrasket alle da den kom, og det er siden blitt kjempet imot. Fra mediene selv og fra presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner, men også fra statens eget Medietilsyn.

Selv kulturminister Lubna Jaffery innrømmet at den innsnevrende nyordningen var gammeldags, og lovet å kjempe imot den i regjering. Fem år med sosialdemokratisk regjering har mediepolitisk vært et tilbakeskritt og landet har en kulturminister som rett og slett ikke virker. Hun er ikke sterk nok mot Jens Stoltenberg og finansdepartementets økonomer, som prinsipielt misliker alt som handler om unntak fra momssystemet.

Det er mye moderne mediehus gjør som ikke ligner på tradisjonell, tekstbasert avisjournalistikk. Nye plattformer og teknologi har endret mye, men kjernen består. Norske medier er leverandører av norske historier og kultur, formidlet på norsk. Ingen utenlandske medieplattformer gjør det. De leverer derimot en nær uimotståelig brottsjø av innhold på særlig engelsk, og halvparten av annonseinntektene forsvinner nå ut av Norge.

Skal mediebransjen overleve i møtet med internasjonale aktører, må medienes muligheter til å drive økonomisk bærekraftig styrkes og ikke svekkes. Som er det Støre-regjeringen nå gjør ved å rokke ved momsregimet og begrense norske mediers handlingsrom.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!