Verdens viktigste rente stiger videre
Renten pÄ USAs tiÄrige statslÄn stiger videre til sitt hÞyeste siden i fjor sommer.
Renten pÄ amerikanske statsobligasjoner med tilbakebetalingstid pÄ ti Är omtales ofte som «verdens viktigste rente».
Fredag var denne renten oppe i 4,56 prosent, fra 4,14 prosent ved nyttÄr.
I starten av Äret var renten fallende, og den bunnet ut pÄ godt under fire prosent i starten av mars, kort tid etter at Iran-krigen brÞt ut.
Siden da har renten steget gradvis.
â Den er tilbake der den var for omtrent ett Ă„r siden. Bakteppet er Iran-krigen, sier sjefstrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.
â Det handler om at dette drar ut i tid. Hver dag som gĂ„r uten at det nĂŠrmer seg en lĂžsning, vil ha en selvforsterkende effekt i markedet. Det kan virke som om markedet gĂ„r fra Ă„ tro og hĂ„pe til at man nĂ„ begynner Ă„ se at dette fĂ„r negative konsekvenser, sier han.
Sjefstrateg aksjer, valuta og renter i Handelsbanken Markets.
â Tar lengre tid
Knudsen pÄpeker at globale aksjemarkeder sÄ langt har vÊrt veldig positive. For eksempel har den brede S&P 500-indeksen i USA satt flere rekorder den siste tiden.
â NĂ„ virker det som om markedene begynner Ă„ forvente at inflasjonen vil ta seg mer opp. Det pĂ„virker rentene, fordi markedene priser inn hĂžyere inflasjon lenger frem i tid. Den korte renten kryper ogsĂ„ oppover, sier han.
â Jeg skal ikke si at markedene kapitulerer, men de tar nok mer inn over seg at dette tar lengre tid enn opprinnelig ventet, sier han.
NÄr renten i USA stiger, kan det fÄ konsekvenser for rentene ogsÄ i resten av verden, pÄpeker sjefstrategen.
â Den underliggende driften i lange renter er litt oppadgĂ„ende. Det kan vĂŠre mange Ă„rsaker til det, men det som nĂ„ skjer er med pĂ„ Ă„ synliggjĂžre at vi kommer pĂ„ nivĂ„er hvor risikoappetitten kan begynne Ă„ rammes. Markedet begynner Ă„ stille seg spĂžrsmĂ„let om dette er bra for verdensĂžkonomien, eller om man mĂ„ begynne Ă„ kalibrere litt.
â Vi er pĂ„ et punkt nĂ„ hvor dette kan begynne Ă„ endre seg. Og nĂ„r det blir mer usikkert i Ăžkonomien, skal investorer ha mer betalt for Ă„ lĂ„ne ut penger, sier han.
â Har tikket oppover
Handelsbankens sjefÞkonom Marius Gonsholt Hov pÄpeker at rentene i en rekke land tikket oppover fredag. OgsÄ han peker pÄ usikkerhet rundt situasjonen i MidtÞsten.
â Statsrentene har tikket oppover i det siste. Noen steder er det knyttet til politisk uro, som i Storbritannia. Men generelt skyldes det uro for Ăžkende inflasjon etter konflikten i MidtĂžsten. Det er en frykt for at dette skal dra ut i tid, og at oljeprisene skal holde seg hĂžye og inflasjonen Ăžke, sier han.
SjefĂžkonom i Handelsbanken Markets.
â Det er ogsĂ„ inflasjonsutsiktene som fĂžrer til at renten pĂ„ tiĂ„ringen i USA stiger. Det er ingen krise om inflasjonsutviklingen midlertidig er hĂžy, men nĂ„ ser det ut til at det kan vedvare lengre. Ser man litt lenger frem, sĂ„ er inflasjonsforventningene noe lavere, men vi ser ogsĂ„ en tendens til at de langsiktige forventningene nĂ„ lĂžftes, etter at oljeprisen har bitt seg fast pĂ„ hĂžyere nivĂ„.
Renten pÄ 30-Ärige amerikanske statsobligasjoner steg fredag til 5,1 prosent, det hÞyeste siden mai i fjor, ifÞlge CNBC.
Dette pÄvirker ogsÄ utsiktene for sentralbanken i USA, Federal Reserve.
â For tiden priser markedet inn 60 prosent sannsynlighet for et rentehopp i USA i lĂžpet av Ă„ret, sier Hov.
â Sentralbankene kan velge Ă„ se gjennom dette, og tenke at det er midlertidig. Men dersom det vedvarer sĂ„ kan inflasjonsforventningene bite seg fast, sier han.
Store underskudd
USAs statsgjeld har Þkt i mange Är. For tiden er USAs offentlige gjeld pÄ om lag 39.000 milliarder dollar.
Tidligere i Är pÄpekte Kongressens budsjettkontor CBO at budsjettunderskuddene i USA er store historisk sett.
Landets underskudd i 2026 ble tidligere i Är anslÄtt til 1.900 milliarder dollar, eller 5,8 prosent av verdiskapingen i landet (BNPbrutto nasjonalprodukt er summen av alle varer og tjenester som produseres i et land).
Underskuddet er ventet Ä Þke videre i Ärene fremover, og anslÄs til 3.100 milliarder dollar i 2036, eller 6,7 prosent av BNP.
USAs gjeld ventes Ă„ stige fra 101 prosent av BNP i 2026 til 120 prosent i 2036, ifĂžlge kontoret.
Landets gjeld var ifÞlge CBO pÄ sitt hÞyeste like etter andre verdenskrig, pÄ 106 prosent av BNP.
HĂžyere renter gjĂžr det dyrere for USA Ă„ betjene gjelden sin.
â Men disse nivĂ„ene er tross alt ikke veldig hĂžye, historisk sett, sier Hov.
đ Published by 2 sources - Compare:
