Herold

Larvik har flere bøkeskoger. Bøkeskogen ved Farris er i offentlig eie, og den mest kjente, men bøkeskogen i Fritzøeparken er den største. Jeg ferdes mye i begge skogene.

1. nov. 1925 blåste Amy ned mye skog ibegge disse skogene. I Fritzøeparken blåste det ned ca 6000 m3 tømmer. Herav er ca 4500 m3 avvirka/tatt vare på, mens ca 1500 m3 ligger igjen til glede for sopp og insekter. (Dette er et bevist valg.) Både hogst, utkjøring og opprydding skjedde på en skånsom måte, og Fritzøeparken framstår i dag som, om mulig, enda finere enn før stormen.

I Bøkeskogen (Larvik) ble det kort tid etter stormen foretatt kapping av trær som hadde falt over stiene, felling av trær som hadde falt opp i andre trær, og rydding av de viktigste stiene. Siden har det ikke skjedd noe. Nå ligger tømmer for store verdier og vil råtne opp hvis ikke noe blir gjort.

Hvorfor er det så forskjellig forvaltningspraksis for Bøkeskogen ved Farris og bøkeskogen i Fritzøeparken?

Skogen i Fritzøeparken blei avvirka med overskudd, mens det som har skjedd i Bøkeskogen til nå bare har gitt utgifter, og i tillegg, etter min og manges mening, et dårligere resultat.