Herold

Til landbruks og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør anerkjenner noen utfordringer for norsk landbruk, men ikke alle.

Landbruksministeren kjenner svært godt til våre områder og vet utmerket godt hva landbruk betyr for regionene, for kommunene og for Norsk matproduksjon. Dette har vi nå en gyllen mulighet til å gjøre noe med i årets jordbruksoppgjør som er spesielt med hensyn til totalberedskapsplan, styrket beredskap, selvforsyning, matproduksjon og for lokale arbeidsplasser.

Flere av oss AP-ordførere får negative tilbakemeldinger fra landbruket lokalt, angående årets oppgjør ikke treffer godt nok på enkelte grupper.

Dette er et trykk vi har hatt før jordbruksoppgjøret startet og ikke minst nå under forhandlingene.

Hva skjer med områdene som allerede ligger lavest inntektsmessig? Jordbrukets i kravdokument peker tydelig på at flere regioner over lang tid har hatt en dramatisk svakere utvikling enn resten av landet. Bør vi ikke gjøre noe med det?

Blant disse finner vi Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen som berører mange av oss.

Dette er regioner der grovfôrbasert husdyrhold, beitebruk og utmark er fundamentet for matproduksjon. Når disse områdene svekkes, handler det ikke bare om ytterste konsekvens færre gårdsbruk.

Det handler om redusert matberedskap, mindre selvforsyning og tap av levende lokalsamfunn.

Et sterkt, og robust gir store ringvirkninger, det betyr mye for lokale håndverkere, for arbeidsplasser, for bosetning og for kommunenes skatteinntekter.Våre regioner trenger et betydelig løft!

Norges matproduksjon er avhengig av arealer som ikke kan brukes til korn eller grønnsaker.

Fjellbygder, bratt terreng og utmark kan først og fremst produsere mat gjennom beitedyr. Derfor er det svært utfordrende for oss når både sau, ammeku og grovfôrregioner over tid taper produksjon, areal og ikke minst bønder.

Vi forventer at AP i posisjon og i forhandlingene sørger for:

Sterkere distriktsprofil i tilskuddene, høyere grovfôrtilskudd i de mest krevende områdene, kraftig styrking av utmarksbeitetilskudd som står til forventningene fra landbruket i våres regioner, sterkere støtte til små og mellomstore bruk.

Det trengs målrettede virkemidler for å opprettholde god produksjon for ammeku og småfe/sau tilsvarende det distrikts jordbruket har krevd i årets oppgjør.

Vi har registrert at kravet -pr dyr på utmarksbeite og generelle tilskudd fra staten er svært lavt og er ikke i nærheten av forventingene fra landbruksnæringen. Forskjellen er alt for stor og konsekvensene rammer først og fremst distriktene våre.

Jordbruket har foreslått kraftige økninger i de høyeste sonene nettopp for å styrke fjell- og distrikts jordbruk. Det må med i de videre forhandlingene og det må brukes målrettede virkemidler for å kunne håndtere konsekvensene hvis produksjonsmiljøer blir nedlagt over tid.

Distriktstilskuddet er en kompensasjon for naturområder med ulemper og skal være et verktøy for å sikre nasjonal matproduksjon. Det tror jeg vi alle kan enes om.

Beredskap bygges i hele landet.De siste årene har vist hvor sårbart verdens mat system er.Krig, ved energikrise, klimautfordringer og usikre handelslinjer som gjør at norsk matproduksjon er viktigere enn på lenge.

Det er viktig å prioritere områdene som sitter på de største utmarksressursene og de viktigste grasarealene sterkt nok. Hvis målet er økt selvforsyning og beredskap, må politikken i større grad støtte utmarksbeite, små og mellomstore grovfôrbruk fjell- og distrikts jordbruk.

Kommuner i rovviltsonen får ikke lenger benytte utmarka, og midler til avbøtende tiltak blir stadig mindre for disse områdene.

Det stilles betydelig strengere krav til hvordan dyr på hjemmebeiteskal holdes innenfor begrensede områder, og store kostnader lempes over på bøndene.

Vi forventer at dere sørger for økte midler for tiltak mot rovviltskader der utmarksbeite ikke lenger er aktuelt.Alle ordførere stiller seg bak behovet for å løfte de «svakeste» i landbruket, sau- og ammeku-produsentene.

Dette for i større grad å likestille produksjonene og sikre beredskap med produksjon i hele landet, også der hvor grovfôr-basert næring står sterkest.

Sau- og ammeku må få inntektsmuligheter til å leve av – dette er viktige produksjoner som også bidrar med stor verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

Disse brukene omsetter norske ressurser til norsk mat. Årets oppgjør handler om mer enn kroner og satser. Det handler om hvilken retning vi ønsker at norsk landbruk skal ta.Derfor ber vi om at dere finner løsninger for sau, ammeku og høyere grovfortilskudd i forhandlingene som nå pågår.

Fra AP ordførere:Arne Fossmo Ringebu kommuneAnne Marie Olstad Nord-Fron kommuneLinda Døsen Stubsveen Rendalen kommuneKristin Langtjernet Folldal kommuneLinda Otnes Henriksen Stor-Elvdal kommuneBjarne Budal Øystre SlidreTurid Backe-Viken TrysilLillian Skjærvik Elverum