Herold

De fleste kommuner i Norge har enorm gjeld. Unntaket fra denne regelen er noen få kommuner. Best i klassen er Sandefjord kommune, med en langsiktig gjeld på 47.500 norske kroner per innbygger. Nest best er Siljan kommune med en gjeld på 66.000 pr. innbygger.

Sandefjord kommune har en samlet gjeld på omtrent 2,8 milliarder. I 2024 gikk Sandefjord kommune med et overskudd på 217 millioner, og de har likvide midler og sparer overskuddet i et eget kraftfond, jf. Sandefjords Blad. Så lær av ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H). Det er lurt å velge politikere som har orden på økonomien.

Hvis Sandefjord kommune hadde hatt den samme gjeldsbyrden som en gjennomsnittlig norsk kommune, ville driftsutgiftene ved rentebelastning vært 50 millioner kr større per driftsår.

Kommunene låner penger av private banker og i obligasjonsfond. Den totale kommunegjelden i Norge er på 720 milliarder norske kroner. Av disse utgjør Oslo kommunes andel 92 milliarder kroner.

Sløsing

Gjelden steg kraftig da politikerne ville innføre «det grønne skiftet» i Oslo kommune. Derfor kan vi si at sløsing med offentlige midler er en del av problemet. Andre kommuner har bygd nye rådhus, skoler, aldershjem, svømmebasseng og annen nødvendig infrastruktur. Ofte blir ikke vedlikehold prioritert, og derfor blir kommunale bygninger såpass vanskjøttet over lang tid at det blir nødvendig å bygge nytt.

Den viktigste årsaken til kommunenes store gjeld er at de over flere tiår har blitt underfinansiert av staten. Noen små kommuner sliter med å utføre sine lovpålagte oppgaver, som drift av sykehjem og skole. I tillegg kommer staten med stadig flere lovpålagte oppgaver som de ikke gir ekstra midler til å kunne gjennomføre.

Andre kommuner har en kraftig befolkningsvekst pga. innvandring. Som eksempler denne typen kommuner med stor gjeld kan vi nevne:

* Lørenskog kommune har en gjeld på 8,2 milliarder kroner.

* Ullensaker, Skedsmo, og Lillestrøm har hver enkelt en gjeld på rundt 7 milliarder.

Alle kommuner må selvfølgelig betale renter på disse lånene, og disse renteutgiftene må tas fra driftsbudsjettene til kommunene.

Kraftige kutt

I gjennomsnitt må kommunene i Norge ta ned driftsbudsjettene med 8 millioner per 100 millioner i gjeld for å være i balanse. Da skjønner vi at gjeldsbyrden har en tendens til å vokse raskt.

For Lørenskog kommune er renteutgiftene på 150 millioner pr. år. Det er 10 prosent av alle inntekter til kommunen, jf. Romerikes Blad. Hvordan tror dere disse kommunene vil få det nå som Norges Bank har hevet rentene?

Per 2024 var langsiktig gjeld per innbygger i Lørenskog kommune 181.950 kr per innbygger. Kommunen har en befolkningsvekst på 3,8 prosent, jf. AI. Til sammenligning har Tromsø kommune en totalgjeld på 12,6 milliarder, fordelt på omtrent 80.000 innbyggere. Så de ligger dårligere an enn Lørenskog.

Tromsø kommunes gjeld har økt med 1,1 milliard fra 1. januar til 1. november 2025, som er nesten 10 prosent av den totale gjelden på bare 11 måneder. Dette viser hvorfor det haster med å få kontroll på gjelden så raskt som mulig.

Fra 2021 til 2024 har renteutgiftene til Tromsø kommune økt med 300 millioner, så allerede stor gjeld har en tendens å øke i veldig høy hastighet. Høsten 2024 måtte Tromsø kommune ta opp et kassakredittlån på 664 millioner kroner, som er et forbrukslån til kommunene med svært høye renter. Dette fordi de ikke hadde råd til å betale lønn til sine medarbeidere. Problemet oppstår pga. dårlig organisasjonsledelse og samarbeid mellom stat og kommune.

Må slette kommunenes gjeld

Poenget er at mange kommuner i Norge i realiteten er konkurs.

Hvem skal betale denne gjelden? Embedsmannsloven i Norge fritar politikere for straff for uvettig politikk de førte under sin periode som folkevalgt. Våre folkevalgte lovgivere på Stortinget unnlater å håndtere dette store problemet.

Nå fabler kommunene om å øke skatter og avgifter, for noen må betale gigantgjelden, og kommunepolitikerne og staten peker på innbyggerne som den aktøren som skal betale. Men ekstra skatter vil bare tappe innbyggerne for egenkapital og gjøre dem fattigere, og kommunenes ekstra skatteinntekter vil ikke være store nok til å kunne egentlig hjelpe på kommunenes gjeld. Gjelden er for stor!

Realiteten er at mange kommunepolitikere ikke har økonomisk evne til å til å håndtere denne gigantgjelden selv. Staten må gripe inn siden de har evnen og midlene til å gjøre noe med problemet. Det er tydelig at gjelden er kommet helt ut av kontroll.

Hva er poenget med kommunevalg om politikerne ikke har råd til å gjennomføre partiprogrammet sitt, fordi handlingsrommet er borte? Dårlig kommuneøkonomi er et demokratisk problem.

Vi har en styrtrik stat, som stadig blir rikere på høye oljepriser og har et enormt overskudd gjennom oljefondet. Staten har evne til å løse dette økonomiske problemet, men hvordan står det til med viljen?

Kåre Willoch (H) sørget for at norsk utenlandsgjeld ble slettet under hans regjeringstid. Den samme politikken må i dag gjennomføres i forhold til kommunegjelden.