Rapport fra en forlatt planet
Tirsdag 12.5 ble regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 offentliggjort. Selv våknet jeg til politisk kvarter kl. 07:45 på NRK P2. Der brukte Stoltenberg 15 minutter på å mane til forsiktighet og ansvarlighet. Jeg konstaterte at min gruppe, rundt 1 million pensjonister, ikke ble nevnt.
NRKs økonomijournalist kommenterte derimot det kommende budsjettet med at det som betyr noe for lommeboka til folk flest, som hun sa, var barnehageprisen pluss noen ting til som jeg ikke fikk helt med meg. Vel og bra! Men skjønner hun virkelig ikke at budsjettet betyr noe for lommeboka til minstepensjonistene også? Etter 15-minutters formaninger fra ministeren så jeg frem til at klokken skulle bli 12.00. Da skulle Stoltenberg legge frem budsjettet i sin helhet. Mitt siktemål var da å sjekke påstanden om at min gruppe aldri blir nevnt, var riktig eller gal.
Klokken 12-forelesningen startet som i politisk kvarter noen timer tidligere, med forståelig bekymring om forventet prisstigning. I min søken etter om han skulle nevne pensjonistgruppen, min gruppe, registrerte jeg at han var innom strømstøtten, samferdsel og innvandring. Videre viste han en illustrerende og fin figur for bedringen som har skjedd i privatøkonomien under hans år i Finansdepartementet.
I figuren brukte han en gjennomsnittsfamilie med to barn, og bedringen var knyttet til reduserte kostnader til barnehage, økt barnetrygd, SFO og redusert elavgift (og kanskje noen elementer i tillegg). Til sist ble min gruppe, pensjonistgruppen nevnt. Min hypotese var altså gal. Han nevnte de eldre, litt sånn i forbifarten, som eksempel på behov for å prioritere for vi blir så mange, derfor hadde han foreslått ikke å starte opp skipstunnelen på Stadlandet. Yes, vi er med?