Herold

Hvis jeg kan lære hva «fis i kasketten» betyr, kan danskene i det minste lære at «kvitto» er svensk (for faen!).

I mars kunne jeg feire at jeg har bodd i Danmark i fem år. Det har ikke alltid vært like lett å bo her, men jeg har gjort mitt for å gjøre meg fortjent til å få gratis studiestøtte (SU) fra den danske stat. Jeg har sett danske julekalendere, satt meg inn i dansk politikk (vi snakker tolv partier), spist tarteletter, koldskål og kartofler med persillesaus, sunget «I Danmark er jeg født» sikkert 30 ganger i skolekoret og fordansket norsken min (you're welcome).

Likevel skjer det minst en gang i uken at noen som spør om jeg er svensk, sier «hej hej, tack så mycket» eller «kvitto?». Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet stå der og «hehe, det der er visst svensk». Og etter fem år er jeg dessuten rimelig lei av å høre dem prøve å «shanakka nårshk» fordi de har sett «Skam». Nei, søte deg, du kan ikke snakke norsk, og det behøver du heller ikke.

Det var ikke lett å lære å forstå dansk, og det var enda vanskeligere å insistere på at ingen skulle snakke engelsk til meg, noe som fortsatt kan være en utfordring. La meg komme med et eksempel. Jeg har fått jobb her i København, der det både er danske, svenske og norske ansatte. Her om dagen fikk jeg mail av en av de danske lederne som var skrevet på engelsk (argg!!), og det sjokkerte meg. Her har jeg sittet og forklart på dansk-norsk i lunsjen at jeg har bodd i Danmark i fem år, også tror hun ikke jeg kan lese dansk? Jeg er sikker på at hun ikke mente noe vondt med det – men helt ærlig..?

Noe enda pinligere var å høre alle snakke engelsk da vi fikk besøk av en av de svenske ansatte som vanligvis sitter på det svenske kontoret. Det gjorde meg rett og slett skikkelig flau. Jeg snakket demonstrativt norsk i lunsjen, og fikk heldigvis svar på dansk.

Jeg skjønner at det er jeg som skal tilpasse meg danskene – det tross alt jeg som har valgt å flytte hit. Men helt seriøst: Hvis jeg har lært meg hva begreper som «lange løg», «dødens pølse», «fis i kasketten» og «at gå opp i hat og briller» betyr, og navnene på alle partilederne, ja så bør de fader meg klare å forstå «hva har dere gjort i helgen?» og vite hvem Jens Stoltenberg er.

Til gjengjeld!

Jeg har lært mine danske venner nasjonalsangen, og tvinger dem til å tegne blå kryss i de danske papirflaggene hver 17. mai. Etter at jeg flyttet til Danmark har jeg nemlig blitt dobbelt så patriotisk (på en sjarmerende måte, synes jeg selv), og gått fra å synes 17. mai bare er stress til å se det som årets beste dag.

Ja, jeg elsker dette landet, men Norge vil for alltid være best.

Kvartlivskrise? Seriøst?