Herold

Den siste uka har lodottene hjemme hos Linn fått lov til å ligge i fred.

Aktuell-embed

Navn: Linn Gjellesvik Andresen

Alder:56

Bosted: Hvam

Aktuell: Ny leder i Nes kulturråd og leder Nes skolekorps

Hvorfor har du engasjert deg i skolekorpset?

– Da yngstemann begynte å spille tuba i Nes skolekorps for 10 år siden var det hyggelig å kunne bidra i korpset når jeg ble spurt. Fritidsaktiviteter er jo til en stor del avhengig av foreldre som kan stille opp, og jeg syntes det var både morsomt og inspirerende å få innblikk i hva korps dreide seg om. Det har vært et privilegium å få lov å være med på seminarer, konserter, spilleoppdrag, turer og hverdagsøvelser. Jeg har sjøl stor glede av å kunne spille et instrument på fritiden som voksen, og hvis jeg kan bidra til at noen ungdommer opplever den samme gleden og mestringen gjennom musikken, så er jeg gjerne med på det. Korps er en utrolig fin aktivitet som kombinerer det sosiale med innlæring av ferdigheter på et instrument, det styrker både samhold og selvfølelse.

Hva hadde 17. mai vært uten korps?

– Det er ikke lett å si! Korpset er med på å skape glad feststemning og høytid overalt hvor vi kommer, og er helt tydelig viktig for folk på nasjonaldagen. Vi er to flaggbærere som har æren av å gå foran korpset sammen med fanebæreren, og jeg blir alltid både høytidelig og rørt når vi stiller opp og korpset spiller de første strofene av en marsj, da er feiringen i gang!

For meg personlig har det å samles til frokost og så reise rundt med korpset og marsjere rundt omkring vært en veldig fin ramme rundt 17. mai gjennom disse årene.

Hvilke planer har du for dagen?

– Som nevnt så starter Nes skolekorps dagen med familiefrokost kl. 08.00 på Årnes. Der spiser vi god mat og gjør stas på musikanter som har vært med i korpset i 5, 8 og 10 år. Da vanker det medaljer og godord. Så stiller vi opp kl. 09.00 og marsjerer til sykehjemmet og fellestoget som samles der. Fellestoget på Årnes er det første av tre marsj-og spilleoppdrag skolekorpset har den 17. mai. Etter taler og sang på Bautaplassen går ferden til Fjellfoten med tog og feiring der. Der får også musikantene en matbit og pust i bakken før vi busses videre til siste oppdrag på Neskollen. Etter marsj og spill og taler på fotballbanen der avsluttes korpsdagen med is før musikantene blir hentet rundt kl.13.30. I vår familie avslutter vi feiring av dagen med en hyggelig tradisjon der vi treffer venner og spiser en god sen lunsj. Da er vi fornøyd.

Hvordan har den siste uka vært?

– Ganske hektisk! Det er travel sesong på jobb, og det har vært mye kveldssysler med kjøring, korps, råd og egen spilling. Da går det i ett og det gjelder å ha kort planleggingshorisont så ikke skuldrene havner altfor høyt opp under ørene. Man kan bare rekke en ting om gangen, og lodottene får bare være i fred.

Berit blir en viktig brikke i ny satsing

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

– Klokka ringer 05.26, sånn at jeg kan snooze en gang eller to før jeg står opp til litt bøy og tøy og morgendusj for å våkne. Så er det å smøre frokostmatpakke og fylle to tekopper før jeg setter meg i bilen til jobb. Avhengig av om det er mandag eller fredag tar det fra 40 minutter til en time å komme dit. Og der fyker tiden av gårde! Ikke en kjedelig dag, alltid noe som skjer. Jeg har drømmejobb i Botanisk hage og trives med travle dager blant flinke kolleger og planteverdenens mysterier. Når jeg kommer meg hjem er det gjerne noe kjøring til kveldsaktivitet, egne aktiviteter, korps eller «administrasjon». Når klokka bikker 22.00 begynner jeg å bli veldig klar for å legge meg.

Hvem er ditt største forbilde eller viktigste støttespiller?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg har mange mennesker jeg ser opp til, men ingen direkte forbilder. Vi er alle mennesker sammensatt av gode og mindre gode sider. Men mine foreldre har vært til inspirasjon opp igjennom. De har vært uredde og tatt noen utradisjonelle valg med å flytte utenlands med oss barna. De har også alltid vært samfunnsengasjerte og opptatt av å bidra, så de har vel tråkket opp en slags sti. Og familien min med mann og barn ville jeg ikke klart meg uten, de oppmuntrer og støtter meg i alt jeg gjør.

Hva gjør du for å hente energi og inspirasjon?

– Det kan være mye forskjellig. Som relativt introvert trives jeg godt i eget selskap med en bok, et håndarbeid eller diverse aktiviteter i hjem og hage, men jeg får også energi av å engasjere meg og føle at jeg kan være med på noe meningsfylt. En god balanse er viktig. Tid med familie er også viktig påfyll. Når de har det bra, har jeg det bra.

Er det noe folk ofte misforstår om deg – eller om det du driver med?

– Nei, jeg tror ikke det. Men jeg tror kanskje folk tror det er veldig slitsomt å være engasjert, men det gir meg jo mye. Engasjement og dugnad er en fin måte å komme seg ut og treffe folk på, å gjøre noe sammen med andre. Det gir mer enn det koster.

Hva har vært den største utfordringen du har møtt?

– Tja, hva skal jeg si da? Det kan være så mangt, jeg har jo opplevd tap og sorg og vanskelige dager som de fleste, men det er jo en del av livet. Når ting er vanskelig så må man være litt snill med seg sjøl og bare fokusere på å sette en fot foran den andre. Noen dager er det en bragd, og da skal man være fornøyd med det. Så kan man heller ha større ambisjoner på dager der man har mer å gå på.

Hva er din beste egenskap?

– Jeg har fått høre at jeg er tålmodig, og så tror jeg at jeg er ganske lys til sinns på det jevne. Og det er en gave.

Og den dårligste?

– Beslutningsvegring! Jeg kan diskutere med meg sjøl (og andre) for og imot i en evighet før jeg klarer å bestemme meg for en del ting.

Hvis du kunne gitt ett råd til deg selv for fem år siden, hva ville det vært?

– Jeg prøver å ikke angre på så mye, og jeg prøver å gripe sjanser som byr seg selv om det er skummelt. Så jeg har ingen råd jeg ville gitt.

Hva ville folk flest blitt overrasket over å få vite om deg?

– Tror ikke det er så mye. «You see what you get». Eller, folk pleier å bli overrasket når jeg snakker kiswahili. Etter noen opphold i Øst-Afrika kan jeg snakke veldig enkel kiswahili. På ingen måte imponerende for de som kan språket ordentlig, men imponerende for andre.

Susanna Helena (25): – Villig til å bruke av fritiden min på å følge opp andres barn

Etter nesten 70 år kan det bli lys i vinduene i Langvasslia igjen

Reels i sak