Herold

17. mai-feiring på Steinberg med historisk schwung

Kilde: OA Author: Marianne Bøe, Kontor, marked og formidling ved Mjøsmuseet Published: 2026-05-15 06:59:51
17. mai-feiring på Steinberg med historisk schwung

Det stedet på Toten som virkelig minner oss på hvorfor vi feirer 17. mai er amtmannsgarden Steinberg.

Lauritz Weidemann, som bodde her, var en av de 112 eidsvollsmennene som gav Norge en egen grunnlov 17.mai i 1814.

  1. mai trekker vi i bunaden og heiser flagget for å feire Norges selvstendighet, demokratiet og grunnloven. Grunnloven vår ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll, og underskrevet av Eidsvollsmennene 17. mai 1814.

Viktig oppgave

Fra Christians amt, det vil si gamle Oppland fylke kom det tre representanter som var plukket ut av valgmøtet på Hunn (Tingbygningen på Gjøvik) som fant sted 14. mars 1814. De tre var Anders Lysgård; storbonden fra Svennes på Biri, Prest i Hoff Kirke Hans Jacob Stabel og Lauritz Weidemann som på dette tidspunktet var sorenskriver med både kontor og familie på garden Steinberg på Toten.

Disse fikk altså en måned på å forberede seg til sin livs viktigste oppgave; sikre grunnloven og opprettelsen av Norge som selvstendig nasjon.

Bakteppet er dette; Norge var i union med Danmark som stod på Napoleons side da krigene herjet i Europa. Da Napoleon tapte, og fredsavtalen «Kielfreden» ble inngått, forpliktet Danmark seg til å avstå Norge til Sverige som var på «vinnerlaget». Dette skjedde i januar 1814, og førte til at Selvstendighetspartiet i Norge fikk vind i seilene. Kanskje kunne Norge løsrive seg helt?

Tilbake til våre lokale utsendinger til Eidsvoll. Lauritz Weidemann som var jurist jobbet iherdig med et grunnlovsutkast som skulle sikre norsk styring av landet og viktige embeter. Han var som sagt medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og seinere stortingsmann fram til 1939. I denne perioden ble han også amtmann (Statsforvalter) for Hedemarkens amt og seinere Kristians amt (Oppland).

Podkast

Det at Norge først fikk sin egen grunnlov, så sitt eget Storting førte til norsk misnøye med unionen med Sverige, og endte med brudd i 1905. Amtmannsgarden Steinberg står fortsatt igjen som et autentisk minne fra tida rundt 1814. Her ble et av grunnlovsutkastene skrevet ned med fjørpenn, og med spisslede og hest fraktet til Eidsvoll en vårdag i mars samme år.

Vil du høre mer om historia, lytt på «pod:Mjøsmuseet», og vil du feire selveste nasjonaldagen på Weidemanns gård, ta turen til Steinberg 17. mai.

Program for dagen:

kl 14.00 Vi ringer nasjonaldagen inn.- Hans Seierstad ønsker velkommen- Hans Chr. H. Kjølseth om Wergeland, Fauchald og Weidemann- Taler for dagen ved ordførere; Tonje B. Jahr og Bror Helgestad.Allsang ledet av medlemmer fra Hoff Korforening.Kaffesalg på tunet. Kransnedleggelse på gravhaugen.

🏷️ Extracted Entities (35)

Steinberg (place) Norge (entity) Eidsvoll (entity) Lauritz Weidemann (person) Danmark (place) Napoleon (entity) Oppland (place) Riksforsamlingen (entity) Sverige (entity) Toten (entity) Anders Lysgård (person) Biri (entity) Christians (entity) Eidsvollsmennene (entity) Europa (entity) Fauchald (entity) Gjøvik (place) Hans Chr (person) Hans Seierstad (person) Hedemarkens (entity) Helgestad.Allsang (person) Hoff Kirke Hans Jacob Stabel (organization) Hoff Korforening.Kaffesalg (organization) Hunn Tingbygningen (person) Kielfreden (entity) Kjølseth (entity) Kristians (entity) Prest (entity) Selvstendighetspartiet (entity) Statsforvalter (entity) Storting (entity) Svennes (place) Tonje B. Jahr (person) Weidemann- Taler (organization) Wergeland (place)