Finansiering av velferdsstaten
FĂžrst vil jeg si at Ă„ sammenligne Norge og Sverige, blir som Ă„ sammenligne hummer og kanari.
Til Frp-velgere som tror at halvering av matmoms er sÄ saliggjÞrende. Et lite regnestykke ut ifra egen forbruk:
à rlig forbruk matvarer (Coop/kiwi) 50.000 kroner, og av det er cirka 6500 som utgjÞr moms. Nuller vi ut den helt sparer vi cirka 510 kroner i mÄneden. NÄ snakker dere om Ä halvere den, og da blir besparelsen cirka 255 kroner i mÄneden. Ikke rare belÞpet, spÞr du meg.
SÄ sier dere, FrP, at sammen med Þvrige skatte-/avgiftslettelser sÄ blir det jo sÄ fint. Herre over egne penger mÄ da vÊre fint, forfekter dere. Selv bestemme hva man vil bruke pengene til.
Tenk pÄ alt som avgifter/skatter er med Ä finansierer. FÞdselspermisjon, billig barnehage, gratis skole, smÄ egenandeler innen helse, ufÞretrygd, AAP, ledighetstrygd, sosialhjelp, pensjon og mye, mye mer.
Bortfall av inntekter tilsier erfaringsmessig, at velferdsytelsene vÄre blir redusert eller tatt bort. Tenk pÄ det neste gang du henter barnebarn i barnehagen eller pÄ skolen, eller du selv eller noen du kjenner blir ufÞr/arbeidsledig eller havner i en eller annen livskrise.
For er ikke, eller bÞr ikke Norge vÊre et slikt land der vi sammen stiller opp for vÄre medmennesker? At vi drar lasset sammen, og at vi alle bidrar til at vi fÄr et samfunn med like muligheter og smÄ forskjeller. SÄ fÄr vi som har muligheter «ofre» litt slik at alle fÄr et noenlunde ok liv.